Skrevet av The Grim Reaper
Frosset i søvn, stiv av skrekk.
Ondskapen nærmer seg, som et svart, klamt teppe.
Vil omsvøpe meg i totalt mørke – alene, helt alene.
Ondskapen hvisker, på et språk jeg ikke forstår.
Men det går kaldt nedover ryggen – frykt, intens frykt.
Så våkner jeg.
Vel vitende om at ondskapen kommer igjen,
når nattens mørke brer seg om meg på nytt.
Vær den første til å kommentere