Da millioner av europeere forlot hjemlandene sine på slutten av 1800-tallet, var det få som kunne forestille seg hvordan disse migrasjonsbølgene skulle forandre USA. Blant dem som krysset Atlanterhavet i håp om et bedre liv, var hundretusener av italienere. Mange kom fra Sør-Italia og Sicilia, regioner preget av fattigdom, politisk uro og begrensede muligheter.
De fleste av disse menneskene var lovlydige arbeidere som søkte jobb, trygghet og en fremtid for familiene sine. De bygget lokalsamfunn, startet bedrifter og bidro til å forme det moderne Amerika.
Men blant de mange immigrantene fantes det også en liten gruppe menn som tok med seg noe annet enn håp og arbeidsvilje.
De tok med seg mafiaen.
Historien om hvordan Cosa Nostra etablerte seg i USA er ikke en historie om en organisasjon som plutselig dukket opp i New York med en ferdig struktur og klare regler. Det var en gradvis prosess som strakte seg over flere tiår. Lokale gjenger, sicilianske tradisjoner, utpressing, rivalisering og økonomiske muligheter smeltet sammen til det som senere skulle bli en av verdens mest fryktede kriminelle organisasjoner.
For å forstå den amerikanske mafiaens vekst må vi først forstå hvorfor så mange sicilianere forlot hjemlandet sitt.
Sicilia ved århundreskiftet
På slutten av 1800-tallet var Sicilia et vanskelig sted å leve for store deler av befolkningen. Selv etter Italias samling i 1861 var øya preget av enorme økonomiske forskjeller. Mange bønder levde i fattigdom mens store landeiere kontrollerte jordbruket.
Samtidig var myndighetenes tilstedeværelse svak i mange områder. Politiet var ofte ineffektivt, rettssystemet fungerte dårlig, og korrupsjon var utbredt. I dette maktvakuumet hadde mafiaen vokst frem som en slags uoffisiell maktfaktor.
Mafiaen tilbød beskyttelse, meklet i konflikter og håndhevet avtaler. Til gjengjeld krevde den lojalitet og betaling. Selv om mange sicilianere mislikte mafiaen, var det ofte vanskelig å unngå dens innflytelse.
Da økonomiske kriser rammet øya på slutten av 1800-tallet, begynte stadig flere å se mot Amerika.
Mellom 1880 og 1920 emigrerte hundretusener av italienere til USA. En betydelig andel av dem kom fra Sicilia. De fleste hadde ingen tilknytning til organisert kriminalitet, men blant de reisende fantes også personer med forbindelser til den sicilianske underverdenen.
New Orleans – mafiaens første fotfeste
Når folk tenker på amerikansk mafia, går tankene som regel til New York eller Chicago. Men den første byen hvor mafiaen fikk betydelig innflytelse var sannsynligvis New Orleans.
Byen hadde allerede på 1800-tallet en stor italiensk befolkning, og mange sicilianere slo seg ned der på grunn av havnearbeid, handel og jordbruksmuligheter. New Orleans fungerte som en naturlig inngangsport for immigranter som ankom fra Europa.
Med den voksende sicilianske befolkningen fulgte også konflikter mellom ulike grupper. Flere historikere mener at de første mafia-lignende nettverkene i USA oppsto nettopp her.
Situasjonen kulminerte i 1890 da New Orleans’ politisjef David Hennessy ble skutt og drept. Før han døde skal han angivelig ha pekt på italienske innvandrere som ansvarlige. Politiet arresterte en rekke italienske mistenkte, men da flere av dem ble frikjent eller saken kollapset på grunn av manglende bevis, eksploderte sinnet i byen.
I mars 1891 stormet en mobb fengselet og lynsjet elleve italienske menn.
Dette regnes fortsatt som en av de største masselynsjingene i amerikansk historie.
Hendelsen skapte internasjonale overskrifter og førte til en diplomatisk konflikt mellom USA og Italia. Samtidig bidro den til å etablere forestillingen om at mafiaen hadde slått rot på amerikansk jord.
Hvor omfattende organisert kriminalitet faktisk var i New Orleans på dette tidspunktet, diskuteres fortsatt blant historikere. Men byen markerte utvilsomt starten på et nytt kapittel.
The Black Hand
I årene som fulgte begynte amerikanske aviser å skrive stadig mer om et fenomen kjent som «The Black Hand».
Black Hand var egentlig ikke én samlet organisasjon. Begrepet ble brukt om ulike former for utpressing som særlig rammet italienske innvandrermiljøer.
Metodene var enkle, men effektive.
Familier og forretningsfolk mottok brev med trusler. Brevene krevde penger og var ofte dekorert med tegninger av pistoler, dolker eller svarte håndavtrykk. Hvis offeret nektet å betale, kunne resultatet være vold, kidnapping eller drap.
For mange amerikanere ble Black Hand synonymt med italiensk kriminalitet. Virkeligheten var mer komplisert. Mange av gruppene hadde ingen direkte forbindelse til den sicilianske mafiaen. Likevel bidro Black Hand til å skape frykt og til å bygge opp nettverk som senere ble absorbert av mer organiserte kriminelle grupper.
For immigranter som allerede møtte diskriminering og mistillit, forsterket dette negative stereotypier. Samtidig lærte enkelte kriminelle hvor lukrativ utpressing kunne være i et samfunn hvor mange var redde for å kontakte politiet.
Little Italy og de første mafiabossene
Mens New Orleans hadde vært et tidlig sentrum, var det New York som skulle bli mafiaens virkelige hovedstad.
På begynnelsen av 1900-tallet vokste byens italienske nabolag raskt. Særlig området kjent som Little Italy ble et naturlig samlingspunkt for nyankomne immigranter.
Her oppsto det en rekke gjenger og kriminelle nettverk.
Blant de viktigste skikkelsene var Giuseppe Morello, ofte omtalt som den første store mafiabossen i New York. Morello kom fra Sicilia og bygget gradvis opp en organisasjon som kombinerte utpressing, pengeforfalskning og vold.
Sammen med sin svoger Ignazio Lupo skapte han et nettverk som etter hvert fikk betydelig makt i byen.
Morello-organisasjonen regnes av mange historikere som forløperen til det som senere ble Genovese-familien.
På denne tiden eksisterte det imidlertid ingen samlet amerikansk mafia. Ulike grupper opererte relativt uavhengig av hverandre. De samarbeidet når det var nødvendig, men rivalisering var minst like vanlig.
En ny generasjon kriminelle
Tidlige mafiamedlemmer i USA hadde ofte sterke bånd til Sicilia. Mange var født der og tok med seg gamle tradisjoner, lokale lojaliteter og konflikter.
Etter hvert vokste det imidlertid frem en ny generasjon.
Disse mennene var yngre, mer amerikanske og langt mer pragmatiske. De var ofte villige til å samarbeide med personer utenfor sitt eget hjemsted eller sin egen familie. For dem handlet kriminalitet først og fremst om forretninger.
Denne generasjonen skulle senere få enorm betydning.
Menn som Charles «Lucky» Luciano, Frank Costello, Vito Genovese og andre fremtidige mafiabosser vokste opp i miljøer hvor både amerikansk og siciliansk kultur påvirket dem.
De respekterte tradisjonene, men de ønsket også modernisering.
Forbudstiden forandrer alt
Hvis man skal peke på ett øyeblikk som virkelig forvandlet mafiaen i USA, er det innføringen av alkoholforbudet i 1920. Da den amerikanske staten forbød produksjon, transport og salg av alkohol, oppsto et enormt svart marked nærmest over natten.
Etterspørselen forsvant ikke, folk fortsatte å drikke. Resultatet var at kriminelle grupper plutselig kunne tjene enorme summer på smugling og ulovlig distribusjon av alkohol. For mafiaen var dette en gullgruve. Tidligere hadde mange grupper livnært seg på utpressing, gambling og mindre kriminelle aktiviteter. Nå fikk de tilgang til inntekter i en helt annen størrelsesorden. Pengene strømmet inn.
Med pengene kom makt.
Med makten kom vold.
Krig mellom mafiagjengene
De enorme inntektene fra spritsmugling førte til harde konflikter mellom rivaliserende grupper. Territorier måtte forsvares, leveringsruter kontrolleres og konkurrenter elimineres.
Mafiaen utviklet seg gradvis fra løst organiserte gjenger til mer profesjonelle kriminelle virksomheter. Samtidig ble volden stadig mer brutal. Mord på rivaler ble vanligere. Politiet slet med å holde tritt, og korrupsjon gjorde situasjonen enda vanskeligere. På 1920-tallet begynte mange av strukturene som senere skulle definere den amerikanske mafiaen å ta form.
Men den mest avgjørende konflikten lå fortsatt foran dem.
Veien mot Castellammarese-krigen
Mot slutten av 1920-årene var New York dominert av to mektige mafiabosser: Joe Masseria og Salvatore Maranzano. Begge ønsket kontroll over den italiensk-amerikanske underverdenen. Konflikten mellom dem utviklet seg til det som senere ble kjent som Castellammarese-krigen, en blodig maktkamp som raste fra 1930 til 1931. Krigen kostet mange liv og skapte kaos i de kriminelle miljøene.
For den yngre generasjonen gangstere fremstod konflikten som meningsløs. De gamle lederne var opptatt av personlige rivaliseringer og regionale lojaliteter fra Sicilia. Samtidig risikerte de å ødelegge de lukrative virksomhetene som hadde blitt bygget opp under forbudstiden. Blant de yngre mennene som var lei av krigen, befant det seg en ambisiøs gangster ved navn Charles Luciano. Han hadde større planer.
Slutten på begynnelsen
Historien om mafiaens første år i Amerika handler ikke bare om kriminalitet. Den handler også om innvandring, fattigdom, diskriminering og muligheter.
Mafiaen kom ikke til USA som en ferdig organisasjon. Den utviklet seg gradvis gjennom flere tiår, formet av både sicilianske tradisjoner og amerikanske forhold. Fra havneområdene i New Orleans til gatene i Little Italy vokste små kriminelle nettverk til stadig større organisasjoner. Utpressing ble til forretninger. Lokale gjenger ble til maktstrukturer. Forbudstiden ga dem rikdom, og rivaliseringene ga dem erfaring.
Da 1930-årene begynte, sto mafiaen ved et veiskille. Den gamle generasjonen klamret seg til fortiden, mens den nye generasjonen så mot fremtiden. Ut av denne konflikten skulle en ny type mafia vokse frem – mer organisert, mer effektiv og langt mektigere enn noe som tidligere hadde eksistert.
Og i sentrum sto Lucky Luciano, mannen som snart skulle forandre amerikansk organisert kriminalitet for alltid.
Vær den første til å kommentere