Amerikas første seriemorder eller historiens største svindler?

Når navnet H.H. Holmes dukker opp i dokumentarer, bøker og podkaster, blir han ofte omtalt som USAs første seriemorder. Historien som fortelles er nesten for utrolig til å være sann, den høres mer ut som handlingen i en skrekkfilm enn et kapittel fra amerikansk historie.

En karismatisk og intelligent mann bygger et gigantisk hotell fullt av hemmelige rom, skjulte korridorer, fallemmer og torturkamre. Deretter lokker han intetanende ofre inn i bygningen, dreper dem og kvitter seg med likene i kjelleren.

Historien om H.H. Holmes har fascinert mennesker i over hundre år, men hvor mye av det vi tror vi vet om Holmes er egentlig sant? Var han virkelig den monstrøse massemorderen som avisene beskrev? Eller ble deler av historien overdrevet av sensasjonshungrige journalister på slutten av 1800-tallet? For å forstå mannen bak myten må vi begynne lenge før det berømte «Murder Castle» i Chicago.

Fra Herman Mudgett til H.H. Holmes

H.H. Holmes ble født Herman Webster Mudgett i New Hampshire i 1861.

Familien hans var relativt velstående sammenlignet med mange andre på den tiden. Faren var bonde og handelsmann, mens moren var sterkt religiøs.

Mye av det som er skrevet om Holmes’ barndom kommer fra senere fortellinger og kan være vanskelig å verifisere. Enkelte biografier beskriver ham som en ensom gutt som ble mobbet av andre barn. Andre hevder at han tidlig viste tegn på sadisme og fascinasjon for døden. Det finnes imidlertid få sikre bevis for disse påstandene. Det vi vet, er at Holmes var intelligent og akademisk dyktig. Han studerte medisin ved University of Michigan og viste tidlig en evne til å manipulere mennesker rundt seg.

Allerede som student begynte han å eksperimentere med forsikringssvindel. Ifølge flere kilder stjal han lik fra universitetets anatomiske samling, vansiret dem og brukte dem i ulike forsikringsbedragerier. Ved å få det til å se ut som om de døde kroppene tilhørte personer som var forsikret, kunne han kreve utbetalinger.

Dersom historiene stemmer, viser de at Holmes lenge før drapene allerede hadde utviklet et forhold til svindel, bedrag og økonomisk kriminalitet.

Reisen til Chicago

På slutten av 1880-tallet flyttet Holmes til Chicago. Byen var på dette tidspunktet en av de raskest voksende i USA. Industrialiseringen førte til en enorm befolkningsvekst, og mennesker strømmet til byen i håp om arbeid og nye muligheter. For en mann som Holmes var Chicago et ideelt sted å forsvinne i mengden.

Han tok etter hvert navnet Henry Howard Holmes, forkortet til H.H. Holmes, og begynte å arbeide på et apotek i bydelen Englewood. Holmes var kjent for å være velkledd, høflig og sjarmerende. Han gjorde et godt inntrykk på mange mennesker og hadde en bemerkelsesverdig evne til å vinne tillit. Bak fasaden skjulte det seg imidlertid en mann som stadig svindlet både forretningspartnere, kreditorer og bekjente. Mange av dem oppdaget først senere at de hadde blitt lurt.

Byggingen av det beryktede hotellet

I 1887 kjøpte Holmes en tomt i nærheten av apoteket hvor han jobbet. Der begynte han å bygge det som senere skulle bli kjent som «The Murder Castle». Bygningen var tre etasjer høy og fylte nesten et helt kvartal. I første etasje lå butikker og forretningslokaler. De øvre etasjene inneholdt rom som kunne leies ut til gjester. Det som gjorde bygningen spesiell, var den uvanlige utformingen.

Holmes ansatte stadig nye entreprenører og håndverkere, ofte uten å betale dem. Han byttet ut arbeidere så ofte at få mennesker fikk oversikt over hele bygningen. Resultatet ble et komplisert nettverk av rom og korridorer.

Etter Holmes’ arrestasjon beskrev journalister hemmelige passasjer, lydisolerte rom, skjulte trapper og dører som ikke førte noe sted. Noe av dette var dokumentert, andre deler kan ha blitt kraftig overdrevet av pressen. Likevel er det ingen tvil om at bygningen var merkelig konstruert og at Holmes bevisst hadde gjort den vanskelig å navigere.

Verdensutstillingen i Chicago

I 1893 arrangerte Chicago World’s Columbian Exposition, ofte bare kalt Verdensutstillingen. Arrangementet markerte 400-årsjubileet for Christopher Columbus’ ankomst til Amerika og tiltrakk seg millioner av besøkende. Byen ble fylt av turister, arbeidere og eventyrlystne mennesker fra hele verden.

For Holmes representerte dette en gyllen mulighet. Hotellet hans tilbød overnatting til reisende som kom til byen for å besøke utstillingen. Mange av dem var unge kvinner som reiste alene på jakt etter arbeid eller nye muligheter. Det var i denne perioden flere personer som hadde vært i kontakt med Holmes plutselig forsvant.

Den mest kjente av dem var Julia Conner, som arbeidet i bygningen og etter hvert innledet et forhold til Holmes. Både hun og datteren Pearl forsvant sporløst. Holmes ga ulike forklaringer på hva som hadde skjedd, men ingen av dem kunne senere bekreftes.

Forsvinningene begynner å hope seg opp

Et av de mest urovekkende aspektene ved Holmes-saken er antallet mennesker som på ulike måter forsvant etter å ha hatt kontakt med ham.

Blant de mest kjente er:

• Julia Conner
• Pearl Conner
• Emeline Cigrand
• Minnie Williams
• Nannie Williams

Flere av disse kvinnene arbeidet for Holmes eller hadde økonomiske forbindelser til ham. I mange tilfeller ble familiene fortalt at kvinnene hadde flyttet, giftet seg eller reist til andre deler av landet. Ettersom kommunikasjonen på slutten av 1800-tallet var begrenset, kunne slike forklaringer være vanskelige å kontrollere. Dette gjorde det lettere for Holmes å skjule sporene sine.

Benjamin Pitezel-saken

Til tross for de mange forsvinningene var det ikke disse som til slutt førte politiet til Holmes, det var en forsikringssvindel.

Benjamin Pitezel var en nær samarbeidspartner av Holmes. Sammen planla de å gjennomføre en falsk dødsulykke for å lure et forsikringsselskap. Planen gikk ut på at en person skulle utgi seg for å være død, slik at forsikringspengene kunne kreves ut. Men noe gikk galt, og i september 1894 ble Pitezel funnet død i Philadelphia. Offisielt skulle dødsfallet fremstå som en ulykke, hvor Holmes hadde gitt ham kloroform før han dynket kroppen i benzene og satte fyr på den. 

Forsikringsselskapet ble mistenksomme og kontaktet myndighetene. Etterforskningen ble ledet av detektiv Frank Geyer, som senere skulle bli en sentral skikkelse i saken. Geyer begynte å følge sporene etter Holmes gjennom flere amerikanske delstater. Det han oppdaget var dypt urovekkende.

Under etterforskningen fant han levningene etter flere av Benjamin Pitezels barn. Han hadde tvunget døtrene Alice og Nellie inn i en stor koffert, drillet et hull i kofferten og knyttet kofferten til en gassledning via en slange, som sørget for at jentene ble kvalt til døde. Barna hadde reist sammen med Holmes etter farens død. De kom aldri hjem igjen.

Oppdagelsen sjokkerte offentligheten og forvandlet saken fra en forsikringssvindel til en mulig serie av drap og saken skulle vise seg å være en katastrofal feilvurdering av H. H. Holmes.

Avsløringene i Chicago

Da politiet undersøkte Holmes’ bygning i Chicago, fant de en rekke gjenstander som styrket mistanken mot ham.

I kjelleren oppdaget de blant annet:

• kirurgiske instrumenter
• kjemikalier
• ovner
• beholdere med syre

I tillegg fant de menneskelige levninger og beinrester.

Avisene kastet seg over historien. Snart ble bygningen omtalt som et torturpalass. Journalister beskrev gasskamre, hemmelige drapsrom og avanserte torturmetoder. Noe av dette kan ha vært basert på faktiske funn, men mye var sannsynligvis sterkt overdrevet. På slutten av 1800-tallet konkurrerte aviser intenst om lesernes oppmerksomhet, og sensasjonelle historier solgte godt.

Hvor mange ofre hadde Holmes egentlig?

Dette spørsmålet diskuteres fortsatt den dag i dag. Under fengselsoppholdet kom Holmes med en rekke motstridende tilståelser. På ulike tidspunkter hevdet han at han var uskyldig, andre ganger innrømmet han enkelte drap. I en av de mest kjente tilståelsene påsto han å ha drept 27 mennesker, selv dette tallet er usikkert.

Historikere som har studert saken i detalj, mener at flere av personene på listen hans senere ble funnet i live. Moderne forskere anslår derfor at antallet bekreftede ofre sannsynligvis var betydelig lavere. De fleste eksperter mener i dag at Holmes med sikkerhet drepte flere mennesker, men at det reelle antallet trolig ligger et sted mellom ni og et par dusin.

Dette er fortsatt grusomt, men langt unna de over 200 ofrene enkelte aviser hevdet på 1890-tallet.

Rettssaken

Holmes ble stilt for retten for drapet på Benjamin Pitezel. Rettssaken vakte enorm oppsikt. Aviser over hele USA fulgte saken tett, og publikum var fascinert av den velkledde, intelligente mannen som satt på tiltalebenken. Til tross for de mange ryktene og spekulasjonene valgte påtalemyndigheten å fokusere på saken de kunne bevise.

Bevisene var sterke. Holmes ble funnet skyldig, og dommen var dødsstraff.

Henrettelsen

Den 7. mai 1896 ble H.H. Holmes henrettet ved hengning i Philadelphia.

Selv i sine siste dager fortsatte han å skape overskrifter. Han ga intervjuer, skrev tilståelser og kom med stadig nye påstander om sin egen fortid. Noen mente han forsøkte å manipulere offentligheten helt til slutt. Andre mente han nøt oppmerksomheten.

Før henrettelsen ba han om at kroppen skulle begraves dypt i bakken og omgis av betong. Han fryktet angivelig at gravrøvere skulle stjele liket hans. Ønsket ble oppfylt.

Myten lever videre

Mer enn hundre år etter sin død fortsetter H.H. Holmes å fascinere mennesker. En viktig grunn er kombinasjonen av fakta og myter. Han var utvilsomt en morder, han var også en svindler, bedrager og manipulator. Samtidig har historien om ham blitt pyntet på gjennom generasjoner av journalister, forfattere og filmskapere.

Resultatet er en figur som befinner seg et sted mellom virkelighet og legende. Noen detaljer er veldokumenterte, andre er omgitt av usikkerhet. Det gjør historien enda mer fascinerende.

Amerikas første seriemorder?

Spørsmålet om Holmes virkelig var USAs første seriemorder har aldri fått et klart svar. Det fantes utvilsomt andre mordere før ham. Det som skiller Holmes ut er kombinasjonen av omfanget, mediedekningen og den nærmest gotiske settingen rundt forbrytelsene. Han dukket opp på et tidspunkt da avisene kunne spre historier raskere enn noen gang tidligere.

Dermed ble han en av de første kriminelle kjendisene i moderne amerikansk historie, kanskje er det derfor navnet hans fortsatt vekker interesse.

For historien om H.H. Holmes handler ikke bare om drap. Den handler også om grådighet, manipulasjon, sensasjonsjournalistikk og menneskers fascinasjon for det makabre.

Mer enn hundre år senere er det fortsatt vanskelig å vite hvor mannen slutter – og myten begynner.