Murder Castle – sannheten bak H.H. Holmes’ beryktede dødslabyrint

Få bygninger i kriminalhistorien har oppnådd en så mørk og nærmest mytisk status som det såkalte «Murder Castle» i Chicago. For mange er bygningen uløselig knyttet til navnet H.H. Holmes, mannen som ofte omtales som USAs første seriemorder. Men hvor mye av historien er faktisk sann?

Gjennom mer enn hundre år har historier om bygningen blitt gjentatt i bøker, dokumentarer, podkaster og pornofilmer. Fortellingene beskriver en enorm bygning fylt med hemmelige ganger, skjulte trapper, gasskamre, torturrom, fallemmer og krematorier. Ifølge de mest spektakulære versjonene vandret intetanende gjester inn i bygningen uten å ane at de hadde gått rett inn i et mareritt.

Var Murder Castle virkelig en spesialdesignet drapsmaskin bygget av en genial seriemorder? Eller ble deler av historien kraftig overdrevet av aviser som ønsket å selge flest mulig eksemplarer?

Svaret ligger et sted mellom de to ytterpunktene.

For selv om enkelte detaljer trolig har blitt overdrevet gjennom årene, er den virkelige historien om Murder Castle fortsatt både fascinerende og urovekkende.

En bygning i et voksende Chicago

For å forstå Murder Castle må man først forstå Chicago på slutten av 1800-tallet. Byen var i voldsom vekst. Industrialiseringen hadde gjort Chicago til et økonomisk kraftsenter, og stadig flere mennesker flyttet dit på jakt etter arbeid og nye muligheter. Gater som tidligere hadde vært stille, ble fylt av butikker, fabrikker og boligbygg.

I bydelen Englewood kjøpte H.H. Holmes en tomt hvor han gradvis begynte å oppføre en stor bygning. På utsiden så den relativt ordinær ut. Første etasje inneholdt butikker og kontorlokaler. De øvre etasjene besto av rom som kunne leies ut til gjester eller brukes som kontorer og lagerrom.

Ingen kunne vite at bygningen en dag skulle bli en av de mest beryktede adressene i amerikansk kriminalhistorie.

Holmes’ merkelige byggemetoder

Allerede under byggearbeidet begynte Holmes å vekke oppsikt. Han ansatte stadig nye håndverkere og entreprenører. Mange av dem ble sagt opp etter kort tid. Andre sluttet fordi de aldri fikk betalt. Konsekvensen var at svært få mennesker fikk oversikt over hele bygningen. En snekker kunne bygge én korridor uten å vite hva som lå bak veggen ved siden av. En annen kunne installere en dør uten å kjenne til resten av etasjen.

Dette har senere bidratt til teorien om at Holmes bevisst forsøkte å skjule bygningens egentlige utforming.

Det er umulig å vite nøyaktig hvilke tanker han hadde, men resultatet var utvilsomt en bygning som skilte seg fra vanlige hoteller.

Hvorfor ble den kalt et slott?

Navnet «Murder Castle» ble faktisk ikke brukt av Holmes selv. Begrepet oppsto først etter arrestasjonen hans, da journalister begynte å beskrive bygningen i dramatiske vendinger. På grunn av størrelsen, de mange rommene og den merkelige planløsningen mente enkelte reportere at bygningen minnet om et slott.

Når avisene samtidig begynte å koble bygningen til drap og forsvinninger, oppsto navnet som skulle leve videre i historien. I virkeligheten var det mer korrekt å beskrive bygningen som et kombinert hotell, forretningsbygg og leiegård.

Men «Murder Castle» var langt mer fengende.

En labyrint av korridorer

Da politiet undersøkte bygningen etter Holmes’ arrestasjon, ble de møtt av et forvirrende syn. Korridorer endte plutselig i vegger. Dører åpnet seg mot murstein. Noen trapper førte ingen steder. mens andre rom manglet vinduer. Selv erfarne politifolk skal ha hatt problemer med å orientere seg.

Dette er blant de mest veldokumenterte aspektene ved bygningen – den var rett og slett vanskelig å navigere. Hvorvidt dette skyldtes et bevisst ønske om å forvirre ofre eller bare kaotisk byggevirksomhet, diskuteres fortsatt. Men den uoversiktlige utformingen bidro sterkt til bygningens senere rykte.

De lydisolerte rommene

Et av de mest omtalte elementene i Murder Castle var de lydisolerte rommene. Flere rom skal ha vært konstruert slik at lyder ikke lett kunne høres utenfra. Dette har naturligvis ført til spekulasjoner. Avisene hevdet raskt at rommene var designet for å holde ofre fanget mens de skrek om hjelp.

Det finnes imidlertid få konkrete bevis som viser nøyaktig hvordan rommene ble brukt, likevel er det forståelig at oppdagelsen skapte uro.

Når man kombinerer lydisolerte rom med en mann som senere ble dømt for drap, er det lett å forstå hvorfor fantasien fikk fritt spillerom.

Fallemmer og skjulte sjakter

En annen detalj som ofte trekkes frem, er de mange sjaktene som gikk fra de øvre etasjene ned til kjelleren. Ifølge populære fortellinger kunne Holmes drepe ofrene i hotellrommene og deretter sende likene rett ned til kjelleren gjennom skjulte luker. Det er dokumentert at bygningen inneholdt sjakter og spesielle transportveier. Spørsmålet er hvordan de faktisk ble brukt.

Noen historikere mener de kan ha vært beregnet på lagring eller transport av varer. Andre mener de spilte en rolle i forbrytelsene.

Det er sannsynlig at enkelte detaljer aldri vil bli kjent med sikkerhet.

Kjelleren som skapte legenden

Dersom de øvre etasjene virket merkelige, var kjelleren enda mer urovekkende. Her fant politiet kirurgiske instrumenter, kjemikalier, beholdere med syre og ulike typer utstyr som virket malplassert i et vanlig hotell. Det ble også funnet menneskelige beinrester. Dette ga næring til teorien om at Holmes hadde brukt kjelleren som et slags laboratorium.

Som tidligere medisinstudent hadde han erfaring med anatomi og håndtering av menneskelige levninger. Flere forskere mener at han sannsynligvis tjente penger på å selge skjeletter og anatomiske preparater til medisinske institusjoner. På slutten av 1800-tallet var etterspørselen etter slike preparater stor. Dette betyr ikke nødvendigvis at alle levningene i bygningen stammet fra drapsofre.

Men det gjør heller ikke funnene mindre urovekkende.

Gasskamrene

Blant de mest kjente historiene om Murder Castle finner vi påstanden om at Holmes installerte gassrør i enkelte rom. Ifølge legenden kunne han kontrollere gasstilførselen fra et annet sted i bygningen og drepe gjester uten å forlate rommet sitt. Dette er en av de mest omdiskuterte delene av historien. Noen kilder hevder at politiet faktisk fant rom med tilkoblinger som kunne brukes til dette.

Andre historikere mener bevisene er langt svakere enn det populærkulturen har gitt inntrykk av. Det er derfor vanskelig å fastslå nøyaktig hvordan slike installasjoner eventuelt ble brukt, men historien har blitt en sentral del av Murder Castle-mytologien.

Verdensutstillingen og de forsvunne gjestene

Bygningens historie kan ikke skilles fra verdensutstillingen i Chicago i 1893. Millioner av mennesker besøkte byen dette året. Hoteller, pensjonater og leiligheter var fulle.

Mange unge kvinner kom alene til byen for å arbeide eller oppleve arrangementet. I ettertid har det oppstått en populær forestilling om at hundrevis av disse menneskene forsvant i Holmes’ hotell. Her må man være forsiktig, da det finnes ingen bevis for at hundrevis av mennesker ble drept i bygningen.

Historikere har i senere år undersøkt påstandene grundig og konkludert med at mange av de opprinnelige tallene var kraftig overdrevet. Likevel er det dokumentert at flere personer med tilknytning til Holmes forsvant under mystiske omstendigheter. Det er nettopp denne blandingen av fakta og usikkerhet som gjør historien så fascinerende.

Pressens rolle

For å forstå Murder Castle må man også forstå hvordan aviser fungerte på 1890-tallet. Dette var gullalderen for sensasjonsjournalistikk, avisene konkurrerte intenst om lesernes oppmerksomhet. Jo mer dramatisk en historie var, desto flere aviser ble solgt. Da politiet begynte å avdekke detaljer om Holmes, innså journalistene raskt at de satt på en gullgruve.

Overskriftene ble stadig mer ekstreme. Antallet ofre vokste fra uke til uke. Nye torturkamre ble oppdaget nesten daglig – i hvert fall ifølge avisene. Noen artikler beskrev Holmes som et nærmest overnaturlig monster. Andre framstilte bygningen som et mekanisk drapsapparat uten sidestykke i historien.

Mye av dette var sannsynligvis overdrivelser, men når historiene først hadde nådd offentligheten, var det umulig å stoppe dem.

Hvor mange ble drept i bygningen?

Dette spørsmålet er fortsatt gjenstand for debatt. Noen av de tidlige avisene hevdet at tallet kunne være over 200, andre spekulerte i enda høyere tall. Moderne historikere er langt mer forsiktige. De fleste forskere mener at antallet dokumenterbare ofre er betydelig lavere.

Det betyr ikke at Holmes var uskyldig. Tvert imot finnes det sterke indikasjoner på at flere mennesker ble drept, men det finnes ingen troverdige bevis som støtter de mest ekstreme tallene.

Som så ofte ellers ligger sannheten sannsynligvis et sted mellom den nøkterne historien og de mest sensasjonelle fortellingene.

Brannen som utslettet bevisene

I 1895, kort tid etter at Holmes ble arrestert, brøt det ut brann i bygningen. Mange mente at brannen var påsatt, om dette stemmer er uklart.

Men resultatet var at store deler av bygningen ble ødelagt. Dermed forsvant også mye av det fysiske bevismaterialet som kunne ha hjulpet historikere med å forstå hva som faktisk foregikk der.

Dette bidrar til at mange spørsmål fortsatt står ubesvart.

Hvorfor fascinerer Murder Castle fortsatt?

Mer enn hundre år etter Holmes’ død fortsetter mennesker å være fascinert av bygningen. En viktig grunn er at Murder Castle befinner seg i grenselandet mellom historie og skrekkfortelling. Historien inneholder alle ingrediensene som gjør en fortelling vanskelig å glemme:

En intelligent og karismatisk skurk, et mystisk byggverk. Forsvinninger, hemmelige rom, mulige drap og en konstant usikkerhet om hvor mye som faktisk er sant.

Når fakta og legender blandes på denne måten, oppstår historier som kan leve i generasjoner.

Bygningen som ble større enn mannen

I dag er det nesten slik at Murder Castle har blitt mer berømt enn H.H. Holmes selv. Mange kjenner til bygningen uten å kunne detaljene om mannen som bygde den. Det sier mye om hvor kraftig symbol den har blitt. Murder Castle representerer mer enn bare et åsted.

Det representerer menneskers fascinasjon for mysterier, ondskap og det ukjente. Selv om historikere fortsetter å avlive myter og korrigere gamle overdrivelser, er det lite som tyder på at interessen vil forsvinne, kanskje skyldes det at Murder Castle aldri fullt ut kan forklares.

Vi kjenner deler av historien.

Vi kjenner noen av ofrene.

Vi kjenner mannen som sto bak.

Men vi kommer sannsynligvis aldri til å vite nøyaktig hva som skjedde bak alle de låste dørene og skjulte korridorene i bygningen som senere ble kjent som Murder Castle, og kanskje er det nettopp derfor historien fortsatt fascinerer oss mer enn hundre år senere.