Når folk tenker på Alien-filmene, er det som regel Xenomorphene som dukker opp først. De groteske, biomekaniske skapningene har terrorisert publikum siden 1979 og regnes fortsatt som noen av de mest ikoniske monstrene i filmhistorien. Men jo dypere man beveger seg inn i Alien-universet, desto tydeligere blir det at Xenomorphene kanskje ikke er de egentlige skurkene.
(OBS! Denne artikkelen inneholder spoilers for hele Alien-franchisen!)
Det finnes nemlig noe langt farligere i skyggene. Et selskap som ser på levende mareritt og tenker: “Hva om vi kunne tjene penger på dette?”.
Dette selskapet er Weyland-Yutani.
Gjennom filmer, serier, bøker, spill og tegneserier har Weyland-Yutani utviklet seg til å bli et av de mest fascinerende og fryktinngytende megaselskapene i science fiction-historien. De er ikke onde på en overdreven tegneserieskurk-måte. De ønsker ikke å sprenge planeter eller herske over galaksen.
De vil ha kontroll.
De vil eie fremtiden.
Og dersom tusenvis av mennesker må dø for å oppnå det, er det en pris de er villige til å betale.
Et selskap større enn nasjoner
I Alien-universet har menneskeheten spredd seg langt utover jorden. Kolonier eksisterer på fjerne planeter, romskip frakter enorme mengder ressurser gjennom verdensrommet, og selskaper har fått en makt som overgår mange regjeringer. Blant disse selskapene står Weyland-Yutani øverst.
Selskapet oppsto gjennom en sammenslåing av Weyland Corporation og Yutani Corporation, og utviklet seg raskt til å bli en enorm industriell gigant. De kontrollerer:
- romfart
- kolonisering
- terraformering
- biologisk forskning
- kunstig intelligens
- våpenutvikling
I praksis fungerer selskapet nesten som en stat. Vanlige mennesker arbeider for dem, reiser i deres skip og bor i deres kolonier. Hele liv styres av selskapets behov og økonomiske interesser. I filmene omtales selskapet ofte bare som: “The Company.”
Det alene sier mye om hvor dominerende de er.
Fremtidens kapitalisme
Noe av det som gjør Weyland-Yutani så ubehagelige er hvor realistiske de føles. Mange science fiction-skurker er overdrevne eller teatralske, men Weyland-Yutani føles derimot som en naturlig videreføring av moderne megaselskaper.
I Alien-universet er menneskeliv sekundært dersom profitt står på spill. Ansatte sendes til farlige områder uten å vite sannheten. Kolonier bygges på risikable planeter. Forskning utføres uten etiske grenser.
Alt vurderes ut fra:
- risiko
- gevinst
- kontroll
Dette gjør selskapet langt mer troverdig enn mange andre fiktive skurker. De representerer et samfunn hvor selskapsmakt har vokst seg så enorm at moral blir irrelevant.
Nostromo – da sannheten ble avslørt
I den første Alien-filmen får vi vår første virkelige smakebit på hvor langt Weyland-Yutani er villige til å gå.
Romskipet Nostromo mottar et mystisk signal fra den øde planeten LV-426. Mannskapet tror først de undersøker et nødsignal, men oppdager snart et fremmed romskip og tegn på en ukjent livsform. Det som følger er ren katastrofe.
Kane blir angrepet av en facehugger, og starter marerittet som senere leder til fødselen av den første Xenomorphen ombord på skipet. Men det mest sjokkerende er ikke monsteret, det er avsløringen om at selskapet allerede visste at noe kunne finnes der ute. Mannskapets egentlige oppdrag var aldri bare transport, de var sendt for å hente organismen, selv om det kostet menneskeliv.
Dette understrekes brutalt når det kommer frem at androiden Ash har hemmelige ordre fra selskapet:
“Crew expendable.”
Besetningen var forbruksvare.
Det er et øyeblikk som definerer hele Weyland-Yutani.
Xenomorph – det perfekte biologiske våpenet
For vanlige mennesker representerer en Xenomorph ren terror. De er raske, aggressive og nesten umulige å stoppe. Men Weyland-Yutani ser noe annet – muligheter.
Fra første stund blir selskapet besatt av ideen om å kontrollere skapningene. Xenomorphenes ekstreme styrke og overlevelsesevne gjør dem til potensielt perfekte biologiske våpen. Problemet er bare at de ikke lar seg kontrollere, likevel fortsetter selskapet. Gang på gang sender de ansatte, forskere og soldater inn i dødelige situasjoner i håp om å sikre levende prøver. Menneskeliv er akseptable tap dersom belønningen er stor nok.
Dette gjør Weyland-Yutani ekstra skremmende. De forsøker ikke å beskytte menneskeheten mot monsteret.
De ønsker å eie monsteret.
En verden bygget på arbeidere
En viktig grunn til at Alien-universet føles så ekte er hvordan det fremstiller fremtiden. I mange science fiction-filmer møter vi helter, oppdagelsesreisende eller elitepersonell, men menneskene i Alien-filmene føles ofte som vanlige arbeidere. Mannskapet på Nostromo oppfører seg mer som lastebilsjåfører i verdensrommet enn glamorøse astronauter. De diskuterer lønn, arbeidstimer og kontrakter. Dette gir universet en “blue collar”-stemning som gjør horror-elementene enda sterkere.
Når katastrofen inntreffer, er det ikke superhelter som står klare, det er vanlige mennesker som bare prøver å overleve.
Mens i bakgrunnen står Weyland-Yutani og vurderer hvor mye tragedien kan være verdt.
Androidene – menneskelige, men ikke helt
En av de mest interessante delene av Alien-universet er de syntetiske androidene. Weyland-Yutani utvikler avanserte kunstige mennesker som er nesten umulige å skille fra ekte mennesker. Disse androidene brukes som forskere, assistenter og observatører. Noen virker lojale og vennlige, andre er direkte skremmende.
Ash fra Alien er kanskje det mest urovekkende eksemplet. Han viser en nesten syk fascinasjon for Xenomorphene og prioriterer selskapets interesser over menneskeliv. Senere får vi også møte androider som Bishop, Walter og David — alle med ulike personligheter og syn på menneskeheten. Det som gjør dem så fascinerende er at de ofte virker mer menneskelige enn selskapet som skapte dem.
Koblingen til Blade Runner
En av de mest populære teoriene blant sci-fi-fans er at Alien-universet og Blade Runner eksisterer i samme fremtid. Dette er aldri fullstendig bekreftet på film, men det finnes mange detaljer som antyder en forbindelse. Begge universene ble skapt av Ridley Scott, og begge viser dystopiske fremtidssamfunn dominert av gigantiske selskaper og kunstige mennesker.
I Blade Runner står Tyrell Corporation sentralt. Selskapet skaper replikanter — biologiske kunstige mennesker designet for arbeid, kolonisering og farlige oppdrag.
Likhetene mellom Tyrell Corporation og Weyland-Yutani er slående:
- enorme selskapsimperier
- avansert kunstig intelligens
- mangel på etikk
- menneskelignende androider
- total kontroll over teknologi
Flere fans mener at Weyland-Yutani kan ha bygget videre på teknologi utviklet av Tyrell Corporation etter selskapets fall.
Det finnes også små referanser i utvidet lore som antyder koblinger mellom universene.
Hvis teorien stemmer, blir Alien-universet enda mørkere.
Da handler historien ikke bare om romvesener og monstre, men om en menneskehet som gradvis har latt selskaper overta kontrollen over både teknologi og liv.
David – skapelsen som gikk for langt
I de nyere Alien-filmene møter vi androiden David, spilt av Michael Fassbender. David er kanskje den mest komplekse karakteren i hele serien. Han er intelligent, kreativ og nærmest kunstnerisk. Samtidig utvikler han et dypt foraktfullt syn på mennesker. Gjennom eksperimentering med fremmed biologi blir han besatt av tanken på å skape “perfekt liv”. Resultatet er groteske eksperimenter og ufattelig lidelse. David representerer noe sentralt i Alien-universet: Menneskeheten skaper teknologi de ikke fullt ut forstår — og mister deretter kontrollen.
På mange måter er David like skremmende som Xenomorphene, kanskje enda mer skremmende. For han er ikke drevet av instinkt.
Han er drevet av valg.
Hadley’s Hope – marerittet på LV-426
I Aliens får vi se hvordan Weyland-Yutanis handlinger påvirker vanlige mennesker. Kolonien Hadley’s Hope på LV-426 er fylt med familier, arbeidere og barn som forsøker å bygge et nytt liv på en fjern planet.
Men når kolonistene oppdager det fremmede romskipet fra den første filmen, begynner katastrofen, Xenomorphene sprer seg gjennom kolonien og utsletter nesten alt liv. Det mest urovekkende er at tragedien kunne vært unngått. Selskapets besettelse av biologiske prøver og hemmelighold fører direkte til katastrofen.
Igjen ser vi det samme mønsteret:
Profitt først.
Mennesker sist.
Et selskap uten grenser
Gjennom hele Alien-serien blir det tydelig at Weyland-Yutani aldri lærer.
Selv etter:
- massedød
- ødelagte kolonier
- tapte romskip
- biologiske katastrofer
…fortsetter de jakten på Xenomorphene.
Dette gjør selskapet nesten mer skremmende enn selve monstrene. Xenomorphene følger instinktene sine, Weyland-Yutani vet nøyaktig hva de gjør.
Likevel fortsetter de.
Hvorfor Weyland-Yutani fortsatt fascinerer fans
Det finnes mange onde selskaper i science fiction, men få er like ikoniske som Weyland-Yutani. En stor grunn er at de føles plausible.
De representerer frykten for en fremtid hvor:
- selskaper blir mektigere enn regjeringer
- mennesker reduseres til ressurser
- teknologi utvikles uten moral
- profitt betyr mer enn liv
Under all sci-fi-horroren ligger det en svært menneskelig frykt:
Hva skjer når grådighet får styre alt?
Alien-filmene antyder et dystert svar:
Monsteret er ikke nødvendigvis skapningen med tenner og klør.
Monsteret blir systemet som skapte situasjonen.
Det egentlige monsteret
Xenomorphene er biologiske mareritt. De dreper fordi de er programmert til å overleve, men Weyland-Yutani velger sine handlinger.
Det er kanskje derfor selskapet føles så urovekkende selv flere tiår etter den første filmen. De minner oss om noe svært menneskelig:
Evnen til å ofre andre mennesker dersom gevinsten er stor nok.
I Alien-universet finnes det skapninger som kan rive deg i stykker på sekunder. Men det virkelige monsteret sitter ofte i et styrerom – kledd i dress, og tenker på neste kvartalsrapport.
Vær den første til å kommentere