Rustin Parr (1903 – 1941) var en seriemorder som tidlig på 1940-tallet ble funnet skyldig i å ha myrdet syv barn i Burkittsville, Maryland etter antatte “instruksjoner” fra en heks. Selv om han innrømmet å ha drept barna overfor myndighetene, nektet han senere for å ha drept «hvem som helst» i sin siste tilståelse med sin tildelte prest.
Parrs biografi
Rustin Parr ble født i 1903 som tvillingbroren til Dale Parr til foreldrene Wilson og Charity Parr. Det gikk rykter om at moren hans hadde ofret et dødt barn til Blair Witch for å sikre fødselen til barna hennes.
Da han vokste opp, var Dale kjent for å være den mer aktive av de to, og overskygget broren. Dale var kjent for å være aggressiv og angripe dyr som Rustin ikke ønsket noe skade på. På et tidspunkt, under en jakttur med faren, ble Dale drept. Han var bare ni år gammel den gangen. Det ble spekulert i at Dale ble drept av faren sin da han trodde Dale var barnet til heksen.
Både moren og faren døde før han fylte ti år i 1913. Deretter kom han til Burkittsville for å bo hos onkelen, som var snekker, og tante. Mens onkelen var fornærmende mot ham, lærte han også Rustin alt han visste. Rustin likte å bo i Burkittsville-området, han følte at de nærliggende skogene var et flott område for å komme seg vekk fra alle og være for seg selv, noe han likte. Rustin ble angivelig ikke ferdig med skolegangen utover 6. klasse.
Rustin Parr bodde på et fjell nær Burkittsville som en eremitt. I følge de som møtte ham, var han vennskapelig, men reservert, og hjalp turgåere som hadde gått seg ville. Parr var opprinnelig fra Frederick County, Maryland, etter å ha bodd der hele livet.
I begynnelsen av tjueårene ønsket han å dra for å leve et roligere liv, og bygde et tre etasjers hus i skogen, i en åsside, ved siden av en bekk. Det tok ham nesten fem år før huset sto ferdig. Etter alt å dømme var han lykkelig mens han bodde der, og elsket naturen. Rustin fortsatte å jobbe ved onkelens snekkeri noen år til, men litt etter litt begynte han å komme mindre og mindre til byen. Så døde tanten hans og onkelen flyttet til Baltimore, så det var ikke mye grunn til å reise tilbake lenger. Siden oppholdt han seg i det huset. Han levde et fredelig liv, røykte pipe og gikk lange turer i skogen. Rustin var glad. Han elsket naturen og dyrene rundt seg. Han dro bare til byen omtrent to ganger i året for å hente forsyninger. Noen år etter hans selvpålagte eksil, begynte han å legge merke til en merkelig skikkelse, som viste seg å være en kvinne i en lang, svart kappe under sine lange turer i skogen. Han så aldri ansiktet hennes, og hun forsvant alltid når han ropte til henne eller prøvde å nærme seg. Han følte ingen frykt fra henne til å begynne med, han lurte bare på hvem hun var.
Rustin var kjent for å ha ført dagbok. I et innlegg fra 5. juni 1940 skrev Rustin om å ha hørt noen nede i lysningen da han endelig var ferdig med å fikse taket sitt.
Massakren av de syv fra Burkittsville
En dag, den 13. november 1940, beordret kvinnens stemme i hodet til Parr ham å gå inn til byen og ta det første barnet han fant. Samme dag bortførte Parr Emily Hollands, den første av det som skulle bli åtte barn fra byen i løpet av de neste seks månedene. Han ga løfter om godteri for å tiltrekke seg barna og tok dem med til huset sitt i skogen. Av en eller annen grunn var han ikke i stand til – selv uvillig – å gjøre motstand. Han brakte barna parvis ned i kjelleren; han plasserte et barn i hjørnet mens han drepte det første barnet ved å skjære ut innvollene deres og risse inn symboler i huden deres med kniver. Av ukjente årsaker drepte han ikke ett barn, Kyle Brody. Han ville deretter gjenta den samme prosessen med barnet i hjørnet. Brody ble tvunget til å stå i et nytt hjørne mens Parr slaktet de andre syv, inkludert Brodys venn, Emily Hollands.
Den 13. mars 1941 skrev Rustin en annen oppføring i dagboken sin hvor han snakket om å prøve å motstå kvinnens stemme, men at han ikke var i stand til det.
En natt skal Parr ha våknet og sett kvinnen med kappen på rommet sitt. Selv om han ikke kunne se henne klart, visste han hvem det var. Hun snakket til ham med den samme forferdelige stemmen som hadde plaget ham i over et år. Hun skal ha fortalt ham at han var ferdig, og at hun ville la ham være i fred hvis han dro inn til byen dagen etter og fortelle alle hva han gjorde. Parr løslot Brody, og kom til byen og erklærte at han “endelig var ferdig.” Politiet gikk i fire timer til huset hans og fant likene til de syv barna i kjelleren. Hvert barn hadde blitt rituelt myrdet og sløyet. Brody var den eneste som overlevde. Hendelsen rev byen fra hverandre.
Parr innrømmet alt i detalj, og fortalte myndighetene at han gjorde det for “et gammelt kvinnespøkelse” som okkuperte skogen nær huset hans.
Rustin Parrs ofre:
- Emily Hollands (bortført 13.11.1940)
- Terra Shelly (bortført 08.01.1941)
- Stephen Thompson (bortført 20.02.1941)
- Michael Guidry (bortført 05.03.1941)
- Eric Norris (bortført 13.03.1941)
- Julie Forsyth (bortført 02.04.1941)
- Margaret Lowell (bortført 20.05.1941)
Rettssaken og dommen
Den 17. juli 1941 ble Parr stilt for retten for syv tilfeller av overlagt drap. Han tilsto dem alle, uten å vite navnene på barna. Parr uttrykte sine unnskyldninger til foreldrene til de avdøde og sa ingenting til hans forsvar, selv om han var enig med advokaten sin om å påberope seg galskap. Kyle Brody vitnet om at Parr var den ansvarlige for drapene, og juryen kom tilbake med en skyldig dom, noe som resulterte i et utbrudd av applaus i rettssalen. Noen av byfolket, som inkluderte noen av foreldrene til de drepte barna, satte fyr på og brente Parrs hus til grunnen samme dag som han ble dømt til døden. Parr hevdet senere i sitt siste intervju at han gjorde det ånden til heksen fortalte ham å gjøre. Det skal da ha dukket opp trepinnefigurer i Parrs celle.
Det ble senere avslørt at han faktisk hadde fortalt presten Dominick Cazale i sin siste tilståelse at han, ifølge ham, ikke hadde myrdet noen. Presten ba om å gi denne informasjonen til dommeren, men Parr skal ha nektet hans samtykke til å gjøre det.
Den 23. juli 1941 ble dommeren som dømte Parrs til døden også funnet død. Liket hans ble funnet inne i W.W. Smith landhandel. Butikkeieren Daniel Kohl ble arrestert og ble ansett som den hovedmistenkte, men han insisterte på at han hadde blitt lurt.
Rustin Parr ble hengt den 22.november 1941.
Epilog
Historien om Rustin Parr er selvfølgelig ikke sann, og er et stykke ren fiksjon.
Vet du hva referansen er? Legg gjerne igjen en kommentar!
Artikkelen er hentet fra Fandom med Creative Commons-lisens (CC-BY-SA).
Vær den første til å kommentere