En overdose av heroisme

Den 15.mars 1944 ble en gruppe finske soldater ute på patrulje angrepet av sovjetiske styrker. De klarte å flykte helskinnet fra angrepet, men en av dem hadde noen elleville dager i møte.

En komplisert konflikt

Finland hadde en komplisert reise gjennom andre verdenskrig. I 1809 havnet de i union med Russland, og ble et område med ustrakt selvstyre i det russiske imperiet. I desember 1917, mens den russiske borgerkrigen herjet, erklærte Finland seg uavhengig. Dette ble godtatt av Sovjetunionens bolsjevik-regjering på årets siste dag. Frem til 1939, så var forholdet mellom landene meget anspent, og den 30.november ble finnene angrepet av Sovjet, blant annet ved å bombe Helsinki fra luften.

Mot slutten av desember bar konflikten preg av å være fastlåst, hvor begge sider hadde forsterket seg og gravde store skyttergraver. Men idet som ble kjent som Vinterkrigen, så klarte ikke Finland å stå imot kampmaskineriet til Sovjetunionen og måtte til slutt gi tapt. Sovjet ønsket å styrke forsvaret av Leningrad, mens Finland forsøkte å opprettholde en eksistens som en selvstendig stat, en status de hadde hatt i tjue år. Tapet innebar også at Finland måtte gi fra seg et område på omkring 35000 kvadratkilometer og 450 000 innbyggere i byen Viborg måtte omplasseres. Viborg er i dag den russiske byen Vyborg.

I 1941 valgte Nazi-Tyskland å invadere Sovjetunionen, og da Sovjet tre dager senere utførte bomberaid mot Finland, valgte finnene å kjempe sammen med nazistene. Noe de gjorde frem til 1944, hvor en våpenhvile ble tegnet mellom Finland og Sovjet. Frem til da hadde finnene klart å gjenerobre områdene de tidligere måtte gi fra seg.

Etter at våpenhvilen var signert, ble Finland med på de alliertes side og kjempet mot nazistene frem til de kapitulerte i 1945.

Krigens rus

I løpet av andre verdenskrig ble det fortært voldsomme mengder med amfetamin. Soldatene på begge sider fikk utdelt tabletter av sine overordnede for å holde de årvåkne og redusere appetitten og utmattelsen. Bare på nazistenes side ble det delt ut 35 millioner slike tabletter mellom april og juli 1940, mens britene delte ut 72 millioner tabletter mellom 1940 og 1945. F.eks. så ville nazistene gå tre dager uten søvn i løpet av invasjonen av Frankrike. Et populært merke av dette var Pervitin, utviklet av Fritz Hauschild og patentert av Temmler-gruppen i 1937. Tablettene ble sett på som å øke energinivået og var helt lovlig å bruke frem til 1941. Frem til det ble regulert i 1941, så ble Pervitin også heftig reklamert for i Tyskland med store plakater strødd rundt i Berlins gater. Selv Adolf Hitler ble introdusert for medikamentet, og det tok ikke lang tid før det var distribuert gjennom hele Wehrmacht.

Angrep i dyp snø

Aimo Allan Koivunen ble født i Alastaro i Finland den 17.oktober 1917, til Frans Vihtori Koivunen og Aune Sofia Koivunen. Aimo var den eldste av totalt seks barn.

Den 18.mars 1944, etter bortimot fire år med krig for å forsvare sitt fedreland, patruljerte Koivunen sammen med en tropp finske soldater dypt inne på sovjetisk territorium. Stillheten ble brutt da sovjetiske soldater åpnet ild etter å ha ledet finnene inn i et bakholdsangrep. De finske soldatene flyktet, og fulgte i Koivunens spor der han tråkket opp løypa i dyp snø. Men det ble fort blytungt, frem til han husket tablettene han hadde i lomma. Han hadde blitt informert om at de kun skulle brukes som en siste utvei, og at de ville gi mer energi. Koivunen hadde alle tablettene til seg selv og sine medsoldater.

Mens de sovjetiske soldatene var hakk i hæl, så strevde han med å få i seg tilmålt dose med de tjukke vottene og endte opp med å få i seg alt sammen – 30 tabletter med ren amfetamin.

Koivunen begynte umiddelbart å gå raskere på skiene, og hans medsoldater klarte i begynnelsen å matche hans tempo, mens sovjeterne trakk seg tilbake. Etter hvert ble synet tåkete og han mistet bevisstheten, men han stoppet ikke å gå på ski. Dagen etter kom han til seg selv igjen, og oppdaget at han hadde gått 100 kilometer og var nå helt alene.

40 mil med overlevelse

Koivunen var nå alene, uten mat og ammunisjon. Det eneste han hadde var skiene og rusen, så han fortsatte å gå på ski. Han oppdaget at sovjeterne ikke hadde gitt opp jakten, og traff på de soldatene flere ganger.

Han skled også over en landmine som eksploderte, og ved et mirakel så overlevde han eksplosjonen og den påfølgende brannen. Men han ble skadet, i tillegg til å være beruset, og ble liggende halvveis bevisstløs i snøen, mens han ventet på hjelp. Han visste dog at kulda ville til slutt drepe ham, så fortsatt full av amfetamin, så kom han seg tilbake på skiene og fortsatte.

Mens dagene passerte, så kom appetitten hans sakte tilbake. Den enorme dosen med amfetamin hadde fortrengt sulten hans, men nå begynte konsekvensene av å gå dager uten mat å gjøre alvor av seg. Vinter langt nord i Finland bød på få muligheter til å stilne hungeren. Han begynte først å spise knopper på furutrærne, før han fanget en lavskrike som han spiste rå.

På mirakuløst vis hadde Aimo Koivunen overlevd iskalde temperaturer, sovjetiske patruljer, og en overdose amfetamin. Til slutt fant han tilbake til finsk territorium, og ble umiddelbart sendt til sykehus. Han hadde gått 40 mil på ski gjennom ulendt terreng og dyp snø, og veide til slutt rundt 43 kilo da han ble funnet. Hjertet var oppe i hele 200 slag pr minutt (normalen er mellom 60 til 100 slag i minuttet).

Han er regnet som den første soldat som har overlevd en overdose amfetamin i krigssituasjon, og er mest sannsynlig sammen med snikskytteren Simo Häyhä og den militære lederen Carl Gustaf Mannerheim, en av de største finske heltene fra andre verdenskrig. Aimo Koivunen giftet seg med Elsa, slo seg ned i sentrale Finland og fikk ni barn. Han døde i 1989, og ble 71 år gammel.