Øynene er sjelens speil

Foto: Canva Stock

I de siste tiårene har en urovekkende vandrerhistorie fanget oppmerksomheten til både skeptikere og entusiaster av det paranormale verden over. Historiene om svartøyde barn har blitt en del av den moderne overtro, og de skaper fortsatt frykt og fascinasjon. Men hva er egentlig svartøyde barn, og hvorfor fortsetter de å hjemsøke vår kollektive bevissthet?

Hva er svartøyde barn?

Svartøyde barn beskrives som unge, vanligvis i alderen 6 til 16 år, med blek hud og øyne som er helt svarte – uten hvite eller fargede iriser. Disse barna oppfører seg merkelig og kan ofte ses i uventede situasjoner, som å banke på dører sent på kvelden, stå ved bilvinduer på øde steder eller gjennom å tigge.

De fleste fortellinger om svartøyde barn følger et lignende mønster: De dukker opp på dørstokken til intetanende mennesker og ber om å få komme inn. Unnskyldningene deres varierer fra å trenge hjelp til å komme seg hjem til å låne en telefon. Til tross for deres tilsynelatende hjelpeløse ytre, føler de som møter dem en intens og uforklarlig frykt. Når personen nekter å slippe dem inn, blir barna ofte mer insisterende og noen ganger aggressive.

Ingen vet hvor eller hvordan disse barna viser seg. Noen tror det er utenomjordiske vesener som forsøker å få kontakt med sin hjemplanet, andre frykter de er barn av djevelen og hvis du inviterer dem inn så inviterer du djevelen inn i ditt liv. De gir uttrykk for at de vil kontakte foreldrene sine, men deres motiver er mye mørkere enn som så.

Foto: Megamoto85, CC BY-SA 4.0 via Wikimedia Commons.

En moderne myte

Mens tabloidene vil ha oss til å tro at historier om disse barna har eksistert siden 1980-tallet, begynte historiene om svartøyde barn å sirkulere bredt på slutten av 1990-tallet, og mange tilskriver den første kjente beretningen til den Texas-baserte journalisten Brian Bethel. I 1996 delte Bethel sine skremmende opplevelser med svartøyde barn i Abilene, Texas. Han beskrev blant annet hvordan barna banket på bilvinduet hans og ba om å bli kjørt hjem. Følelsen av frykt han opplevde var så intens at han umiddelbart nektet og kjørte bort. I tillegg hevdet han at en annen person i Portland, Oregon – nesten 250 mil unna, fortalte om en lignende opplevelse. Til tross for at han hevdet opplevelsene var ekte, så har historiene hans blitt sett på som klassiske eksempler på creepypasta, og ble etter hvert så populære at han fikk fortelle sin historie på reality-programmet Monsters and Mysteries in America. Han skrev også en oppfølgingsartikkel i avisen Abilene Reporter News, hvor han beskrev det han opplevde og fortsatte å hevde at det var genuine opplevelser.

Siden da har det blitt rapportert lignende møter fra hele verden, og internett har fungert som en katalysator for spredningen av denne vandrerhistorien.

Blant annet i 2014 hvor avisene The Daily Edge og Birmingham Mail skrev om observasjoner av svartøyde barn i forbindelse med en hjemsøkt pub i Channock Chase i Staffordshire. Puben har vært gjenstand for flere paranormale etterforskninger, blant annet Lee Brickley, som publiserte dette sitatet fra en anonym kvinne på sin blogg;

My daughter and I were walking through Birches Valley… when we heard the screams of a young child… we instantly started running towards the noise. We couldn’t find the child anywhere and so stopped to catch our breath, that’s when I turned round and saw a girl stood behind me, no more than 10 years old, with her hands over her eyes… I asked if she was okay and if she had been the one screaming, she then put her arms down by her side and opened her eyes, which is when I saw they were completely black, no iris, no white, nothing. I jumped back and grabbed my daughter, when I looked again, the child was gone.

Artiklene hevdet også at det var en “sjokkerende økning av observasjoner jorda rundt”. Disse observasjonene blir for øvrig tatt seriøst av paranormale etterforskere og spøkelsesjegere, hvor noen av dem tror at svartøyde barn er enten utenomjordiske vesener, vampyrer eller spøkelser.

Vandrerhistorien om svartøyde barn har også figurert i populærkulturen. I 2012 ble skrekkfilmen Sunshine Girl and the Hunt for Black Eyed Kids produsert etter finansiering via Kickstarter, hvor regissør Nicholas J. Hagen uttalte;

An urban legend that’s been floating around on the Internet for years now, I always thought it was fascinating.

En episode av MSNs Weekly Strange om svartøyde barn er også mistenkt for å ha latt myten gå viralt på nett.

Mulige forklaringer

Som med mange vandrerhistorier, er det flere teorier om hva svartøyde barn kan være:

  • En vandrerhistorie: Den mest populære forklaringen er at svartøyde barn er nettopp en vandrerhistorie, en moderne myte skapt av vår frykt og fascinasjon for det overnaturlige.
  • Psykologiske fenomener: Noen mener at opplevelsene skyldes Pareidoli, hvor hjernen vår ser mønstre, som ansikter, i tilfeldige stimuli. Andre foreslår at det kan være hallusinasjoner forårsaket av stress eller søvnmangel.
  • Paranormale teorier: For de som tror på det overnaturlige, kan svartøyde barn være alt fra spøkelser og demoner til utenomjordiske vesener som prøver å infiltrere våre hjem.

Men det som uansett gjør svartøyde barn så skremmende er kombinasjonen av det kjente og det ukjente. Barn er vanligvis sett på som uskyldige og harmløse, men svartøyde barns uhyggelige utseende og oppførsel snur denne oppfatningen på hodet. Øynene, ofte betraktet som “sjelens vindu”, er fullstendig svarte og uten liv, noe som skaper en dyp følelse av uro.

Den vitenskapelige forfatteren Sharon A. Hill forsøkte å finne dokumentasjon på disse observasjonene, men fant ingen. Hun konkluderte dermed med at historiene var en del av typiske spøkelseshistorier som kun eksisterer på folkemunne – typiske historier som den mystiske svarte spøkelseshunden. Hvor emnet ikke er overnaturlig, og det har aldri eksistert et virkelig møte. Faktasjekker-siden Snopes rangerer svartøyde barn som en myte, og henviser til nettavisen Inquisitr, som ber folk om å putte disse barna i samme kategori som Bigfoot. Man står altså fritt til å tro på det, men man bør være obs på at det eneste beviset er et svært subjektivt vitnemål.

Et uløst mysterium?

Mysteriet med svartøyde barn fortsetter å fascinere og skremme oss. Enten man ser på dem som en moderne myte, et psykologisk fenomen eller noe paranormalt, er det ingen tvil om at historiene om dem har satt sitt preg på vår tids skrekkfortellinger. Har du selv opplevd noe uvanlig? Kanskje neste gang du hører en svak banking på døren sent på kvelden, vil du tenke deg om to ganger før du åpner.

Uansett hva sannheten er, vil svartøyde barn forbli en del av vår kulturelle fortelling – en påminnelse om at noen mysterier kanskje aldri vil bli fullstendig løst.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*