Ring

Etter å ha nylig sett det nyeste innslaget i franchisen Ring – filmen Rings (2017), så begynte jeg å fundere litt. Hvor mye historie finnes det rundt disse filmene? The Grim Reaper la derfor ut på jakt for å forske litt rundt dette. Jeg legger ingen garantier på at ingenting vil skje deg 7 dager etter du har lest dette.

La oss starte med begynnelsen…

Ring: Kanzenban (1995), regissert av Chisui Takigawa er den første filmen basert på bøkene av Kôji Suzuki. Ofte også regnet som den som er mest nøyaktig i forhold til bøkene. Dessverre ble den kun vist på japansk TV. Den ble sluppet på DVD i etterkant, men har siden gått ut av produksjon.

Filmene er basert på bokserien, skrevet av Kôji Suzuki (ofte kalt den japanske Stephen King). En trilogi; Ring (Ringu) (1991), Spiral (Rasen) (1995) og Loop (Rupu) (1998). Suzukis bokserie har vært grunnlag for filmer, manga, TV-serier og videospill. Trilogien er igjen inspirert av den japanske legenden Banchô Sarayashiki (The Dish Mansion at Banchô på engelsk).

 

“Once there was a beautiful servant named Okiku. She worked for the samurai Aoyama Tessan. Okiku often refused his amorous advances, so he tricked her into believing that she had carelessly lost one of the family’s ten precious delft plates. Such a crime would normally result in her death. In a frenzy, she counted and recounted the nine plates many times. However, she could not find the tenth and went to Aoyama in guilty tears. The samurai offered to overlook the matter if she finally became his lover, but again she refused. Enraged, Aoyama threw her down a well to her death.

It is said that Okiku became a vengeful spirit (Onryō) who tormented her murderer by counting to nine and then making a terrible shriek to represent the missing tenth plate – or perhaps she had tormented herself and was still trying to find the tenth plate but cried out in agony when she never could. In some versions of the story, this torment continued until an exorcist or neighbor shouted «ten» in a loud voice at the end of her count. Her ghost, finally relieved that someone had found the plate for her, haunted the samurai no more.”

 

Ring så verdens lys i 1998, med Hideo Nakata som regissør. Det er denne folk flest regner som den første filmen i franchisen.

Nakata er mest kjent for den vestlige verden for hans arbeid innen skrekk. I tillegg til The Ring er han mannen bak filmer som Ghost Actress (1996), Don’t Look Up (1996) og Dark Water (2002). Han har også skrevet og regissert filmer i den del andre sjangere som romantikk og thrillere. For øyeblikket arbeider han med en film om livet til den amerikanske forfatteren Patrick Lafcadio Hearn, som også gikk under det mer japanske navnet Koizumi Yakumo. Yakumo er best kjent for sine spøkelseshistorier. Hideo Nakata ble også engasjert av produksjonsselskapet DreamWorks for å regissere den amerkanske filmen The Ring Two (2005), og gjorde derfor sin engelskspråklige debut ved å regissere en oppfølger til en nyinnspilling av sin egen film.

Handlingen i Ring er basert på Suzukis verk, men er også temmlig nær den opprinnelige legenden. Hvor to tenåringer Masami (spilt av Hitomi Satô) og Tomoko (spilt av Yûko Takeuchi) snakker om et videoklipp tatt opp av en gutt i provinsen Izu. Klippet bærer en forbannelse som dreper seeren etter 7 dager. Tomoko avslører at hun og tre venner så et underlig videoklipp for en uke siden og fikk en telefon rett etter. Tomoko går ned trappen til første etasje og legger merke til at TV’en slår seg på av seg selv. Hun hører merkelige lyder og snur seg rundt, bare for å bli drept av en usett og mystisk kraft.

Oppfølgeren Rasen (1998), regissert av George Iida, ble produsert samtidig med Ring, men ble aldri en suksess blant publikum.

På grunn av dette så Ring 2 (1999) dagens lys. Ring 2 er en oppfølger til Ring, men ikke basert på Suzukis bøker og ignorerer derfor historien fra Rasen.

De fleste kjenner nok til den amerikanske Ring-franchisen, som jeg vil komme tilbake til litt senere, men i 1999 lanserte Sør-Korea sin utgave av Ring – The Ring Virus (Hangui), regissert av Park Eun-Suh. Den er i utgangspunktet basert på boken av Suzuki, men mange hevder den også har veldig mange likheter med den japanske filmen.

Ring 0: Birthday (2000) var neste japanske i rekken, regissert av Norio Tsuruta. Filmen er basert på et manus av Hiroshi Takahashi som igjen baserte sitt verk på novellen Lemonheart fra Birthday-antologien til Kôji Suzuki. Ring 0: Birthday er en forløper til Ring, og handlingen foregår 30 år tidligere.

I løpet av år 2000, kom også videospillene The Ring: Terror’s Realm og Ring: Infinity ut.

Så kommer vi til Hollywood, og The Ring (2002), regissert av Gore Verbinski. The Ringfikk generelt gode kritikker vedrørende regi, manus samt å fokusere på skrekk fremfor visuelle effekter, men fikk trekk for manglende karakterutvikling. Med sin inntjening på 249 millioner dollar og et budsjett på 48 millioner dollar, er den en av de mest innbringende horror-remakes gjennom tidene.

Handlingen er stort sett den samme, men dog mer tilpasset et vestlig publikum. Den største forskjellen er kanskje at gjenferdet har endret navn fra Sadako Yamamura til Samara Morgan.

The Ring banet veien for flere vestlige remakes av asiatiske skrekkfilmer som The Grudge, Dark Water, Pulse, One Missed Call, The Eye, Shutter, Mirrors og The Uninvited.

Jonathan Liebesman regisserte i 2005 en kortfilm, Rings, som ble sluppet på en bonusdisk med The Ring. Kortfilmen leder opp til handlingen i den amerikanske oppfølgeren, The Ring Two (2005).

Kortfilmen kan du se her:

The Ring Two (2005) ble som tidligere nevnt, Hideo Nakatas første engelskspråklige film. Mens The Ring (2002) var basert på boka av Kôji Suzuki, er The Ring Two basert på Nakatas opprinnelige film Ring (1998). Filmen mottok ikke like gode kritikker som sin forgjenger, men tok likevel inn et anstendig beløp til DreamWorks Pictures.

Så gjelder det å ha tunga rett i munnen her….

I 2012 ble Sadako 3D sluppet i Japan, regissert av Tsutomu Hanabusa. Løst basert på boksen S av Kôji Suzuki. Sadako 3D er regnet som oppfølgeren til Rasen, altså oppfølgeren til Ring som ikke slo an.

I 2013, med samme regissør, kom Sadako 3D 2 – som da selvsagt er en oppfølger til Sadako 3D.

I 2017 følger da den amerikanske franchisen opp med Rings, regissert av F. Javier Gutièrrez og har blant andre Johnny Galecki (Leonard i The Big Bang Theory) og Vincent D’Onofrio på rollelisten. Rings er basert på Suzukis bok Spiral og følger handlingen etter The Ring Two.

Rings utvider mytologien rundt disse filmene, blant annet ved at Galeckis rolle som professoren Gabriel ønsker å bruke det originale videoklippet for å bevise at mennesket faktisk har en sjel.

Så er kanskje ringen sluttet, kjære lesere?

Neppe…Hollywood har planer om en fjerde film i franchisen, men når den kommer er heller usikkert.