Han var en skomaker i Soho, London. Rundt 1804 kjøpte han to boaslanger for 75 pund og viste dem frem på tavernaer og puber. Det var den spede begynnelsen for Wombwells Menasjeri – Wombwell’s Travelling Menagerie, med alskens forskjellige eksotiske dyr, hentet fra alle verdenshjørner.
George Wombwell
George Wombwell (1777 – 1850) ble født ved Wendon Lofts, nær Saffron Walden – en landsby i fylket Essex, England, med James Wombwell og Sarah Rogers som foreldre. I sin barndom hadde George en forkjærlighet for kjæledyr og fant stor glede i å oppdra fugler, kaniner, hunder med mere. Hvis noen av hans kjæledyr ble skadet eller syke, ville han pleie dem til de var friske. Han oppsøkte gjerne også familiens lege for medisinske råd, så han kunne gi den beste pleien til sine dyr.
Det er ikke så mye informasjon om George Wombwell før han startet sitt menasjeri, men vi vet at han i år 1800 flyttet til London – han hadde da blitt 23 år gammel. I London drev han en “cordwainer’s shop” – en forretning som produserer og selger produkter laget av lær, inkludert sko. Butikken hans lå på Monmouth Street, Seven Dials.
Ekstraordinære reptiler
Wombwell skulle brått få en ny karriere, da han kjøpte to boaslanger fra en sjømann ved London havn for 75 pund, og begynte å vise dem frem blant annet ved tavernaer og puber. Etter hvert ble de så populære at denne annonseteksten dukket opp i avisen Bristol Mercury and Universal Advertiser i september 1807:
EXTRAORDINARY REPTILES
Amongst the Number of Natural Curiosities arrived in this City, there seems none to equal or rival the Two wonderful Siboya Serpents. Those Ladies and Gentlemen who have already seen these extraordinary Reptiles, are so highly gratified with the sight of them, that the Proprietor flatters himself, from their high Recommendation that all ranks of people will gratify their curiosity, as they are undoubtedly the only ones of the Kind ever exhibited in the kingdom alive.
To be seen at a commodious room at the White Swan, St. James’s Back.
N.B. The Proprietor gives the utmost value for Foreign Birds and curious animals.
Dette kunne være om Wombwells boaslanger, da Siboya er en øy utenfor Thailand som er kjent for sine boaslanger.
Innen tre uker hadde George tjent inn sin investering og fått en betydelig profitt. Han forsto at det kunne være store penger å tjene ved å vise frem ville dyr. Han begynte å kjøpe flere dyr, primært fra skip som ankom London fra fjerne steder i det britiske imperiet. George var glad i alle dyr, og hadde en spesiell forkjærlighet for husdyrhold.
Hans første utstilling var ved Bartholomew Fair, i Smithfield i 1804. Han ble en importør av ville dyr, og eier av en av de største menasjerier som reiste rundt for å underholde. Wombwell kom også i forkjøpet til en annen berømt importør av dyr til London – Charles Jamrach. Et bevis på dette var et lite gult kort med et trykk av en tiger og teksten:
WOMBWELL,
Wild Beast Merchant,
All sorts of foreign Animals, Birds etc. bought, sold, or exchanged, at the repository of the Travelling Menagerie,
Commercial Road,
London.
If anyone reading has one of these cards, or a photo or scan, I’d be much obliged.
For å sikre en stadig strøm av dyr hadde Wombwell alliert seg med de som jobbet på og rundt elven Thames, så når det britiske ostindiske kompani eller andre ankom med skip med ville dyr ombord, fikk George beskjed og var som regel først ute når det kom og fikk muligheten til å kjøpe først. Senere kunne han ansette folk i ens ærend om å følge med på skipstrafikken.
George fortsatte å øke sin ansamling av forskjellige dyr, og hadde på et tidspunkt:
|
|
I 1805 tok Wombwell sitt menasjeri ut på turnè, og investerte i den sammenheng 1800 pund (tilsvarende 108 484 pund i dag eller cirka 1,26 millioner norske kroner) for et par giraffer. 3 uker senere, mens Wombwell ventet på at en spesialtilpasset vogn skulle bli klar for å frakte dyrene, døde giraffene etter å ha blitt utsatt for det britiske vinterværet.
Snaut 20 år senere var George i London for å kjøpe flere dyr, og var opprørt over at hans store konkurrent Thomas Atkins markedsførte sitt show ved Bartholomew fair som:
The only wild beast show in London.
Wombwell reiste umiddelbart til Newcastle hvor hans menasjeri hadde en utstilling, og sendte det straks tilbake til London, noe som tok 10 dager å fullføre. Det var en enorm oppgave å transportere 14 store vogner og mellom 50 og 60 hester. Bare elefantvognen alene måtte ha minst 12 hester for å trekke den – vognen var ni meter lang, fire meter høy og nesten tre meter bred. Den hadde seks 18 tommers hjul, og 30 hester måtte rom regel til for å dra vognen i oppoverbakker. Både hester og menn var utslitte ved ankomst til London, og han oppdaget den påfølgende dagen at elefanten hans hadde dødd.
Atkins svarte med å utvide sin markedsføring med:
The only living Elephant at the fair.
Hvorpå Wombwell svarte:
You Sir, might own the only live elephant at this fayre, but I owns the only dead’un. Now, a live elephant is not a great rarity, but the chance of seeing a dead’un, comes only once now and again!
Atkins ble senere innehaver av Liverpool Zoological Gardens, men måtte ved Bartholomew fair i 1825 innse at Wombwell hadde flere besøkende.
Nero & Wallace
George hadde en løve kalt Nero, som etter alt å dømme var et vennlig beist som lot barn ri på ryggen, og tilsynelatende sov ved foten av Georges seng.
Wallace, hans andre løve, var et mer aggressivt dyr. Under King James’ regjeringstid var det løvekamper ved Tower of London. Det hadde vært et kongelig menasjeri ved Tower fra 1200-tallet. I 1825, mens han var i Midlands, hørte George flere karer diskutere dette. To separate kamper mellom hunder og de to løvene ble organisert:
The combats were said to have originated in a bet between two sporting gentlemen, and the dogs were six bull-dogs, and attacked the lion in “heats “of three. The first fight, was between Nero and the dogs, and took place in July, 1825; at which time the menagerie was located in the Old Factory Yard, in the outskirts of Warwick, on the road to Northampton. This not being considered satisfactory and conclusive, a second encounter was arranged, in which Wallace,the younger animal, was substituted for the old lion, with very different results. Every dog that faced the Lion was mauled and disabled, the last being carried about in Wallace’s mouth as a rat is by a terrier or a cat.
Old Showmen and the old London fairs av Thomas Frost.
Blant de mer bisarre gjenstandene i Saffron Walden Museum i Essex er en utstoppet løve, George Wombwells Wallace. Wallace ble født i Edinburgh i 1812, og var den første afrikanske løven som ble avlet i England og ble kanskje oppkalt etter William Wallace, den skotske frihetskjemperen.
Wallaces temperament forble noe aggressivt gjennom hele livet. To år etter Warwick-kampen angrep han en mann ved navn Jonathan Wilson som plasserte hånden sin på bunnen av Wallaces bur mellom gitteret. Wallace angrep og grep mannens arm med hoggtennene. Heldigvis var keeperen tilstede, “og ved hans raske, livlige og effektive anstrengelser” – uansett hva de måtte være – lyktes det i å redde både mannen og armen hans fra Wallace. En uke senere la avisen Leeds Mercury ut følgende:
Jonathan Wilson, whose arm was severely bitten and torn at our fair, by Wombwell’s lion, Wallace … continued in a favourable state until Saturday, when the arm was suddenly attacked by violent inflammation, followed rapidly by mortification [of the arm, not Wilson]. In this state he continued till Wednesday morning, when he died at his own home, having, the day before, requested to be moved thither from the infirmary.
Sommeren 1838 døde Wallace, og ble sendt til Saffron Walden Museum for utstopping.
Det kongelige hoff
I årenes løp utvidet Wombwell til tre menasjerier som turnerte over hele landet. Han stilte ut ved Knott Hill far i Manchester hvert år, en arena han noen ganger delte med sirkuset til Pablo Fanque. Ved fem anledninger ble han invitert til det kongelige hoff for å vise frem dyrene sine – tre av de gangene var for dronning Victoria.
Ektemannen til dronning Victoria, prins Albert tilkalte også Wombwell for å undersøke hundene hans og hvorfor de døde så lett. George la fort merke til at det var drikkevannet som forgiftet hundene. Som takk ønsket han noen eikeplanker fra det nylig forliste HMS Royal George, hvor han snekret sammen sin egen kiste. For en spesiell pris, så viste han den gjerne frem på sine utstillinger også. I 1850 gikk George Wombwell bort, og ble begravet i Highgate Cemetery under en statue av sin Nero. Han ble 73 år gammel.
Vær den første til å kommentere