Spiraglio Di Luce

Filmskaperen Kenneth Hansebråten, som tidligere er kjent for blant annet zombieserien Dead World og musikkvideoer fra Helldorado og Long Night, kommer nå ut med en ny kortfilm. Spiraglio Di Luce – et stykke abstrakt kunst med gode nikk til flere av de store mesterne fra filmhistorien.

Alle bilder i denne artikkelen er brukt med tillatelse fra filmskaper Kenneth Hansebråten, som har full copyright på materialet.

Hvem er Kenneth?

Kenneth Hansebråten er en produsent og skaper av film og spesialeffekter. Han er kjent for zombieserien Dead World og musikkvideoer for rockebandene Helldorado og Long Night. Han startet sin karriere med å lage kortfilmer i tenårene, før han flyttet til Møre for å gå på filmskole. Etter avsluttet utdanning jobbet han som redigerer og kameraassistent for MMTV/Mediaformidling. Han flyttet til Stavanger i 2010 og sammen med sin gode venn Jon Helge Hesby skapte de Dead World. Han produserte to musikkvideoer – først for «Bones in the Closet» av Helldorado og den episke «Sorrow Returns» av Long Night.

Les mer om Kenneth Hansebråten på hans IMDb-side her.

Spiraglio Di Luce

Nå kommer han ut med Spiraglio Di Luce. En kortfilm som, i følge ham selv, er et stykke abstrakt kunst fremfor lineær film. Fokuset er derfor deretter, fremfor en perfekt produksjon, en lett handling og en «glossy look». Filmen er også del en av totalt fire deler, forteller han.

Filmen er filmet i Norge, men foregår på italiensk, med Daniele Losignore i hovedrollen. Med seg har han også Helge Thoresen, Helle Kristensen og Andrei Catanoiu som har birollene. Hele filmen er skrevet, filmet og regissert av Hansebråten selv, og spiller på det mytiske mellom lyset og mørket, om mennesket som slåss med sine indre demoner.

Kenneth forteller at ideen kom frem i små fragmenter, en sekvens her og en der før alt kom sammen med ett ønske om å lage film om menneskets dualitet. Et ønske han riktignok hadde før fragmentene av ideer kom.

Filmen er laget med et nullbudsjett, og det vil gjenspeiles en del. Men det er ikke så mye teknikken eller det «glossy» utseendet som er greia. Det er ideen om menneskets dualitet som her manifesterer seg i alter egoet til Massimo. Det blir en kamp om hvem som kommer ut av mørket og inn i lyset. Hvor da Massimo velger å drepe Alter Ego, eller Hyenen i metaforen. Så taper Massimo kampen og Alter Ego vinner i et bytte av kropp idet han blir skutt – hvor han plukker opp hatten og lydeffektene slår inn. Det vil knyttes opp i de påfølgende delene at Massimo har slitt med sin dualitet og gjort fryktelige ting tidligere, noe som han prater om helt i begynnelsen. Kenneth snakker engasjert om sitt prosjekt, samt at valg av det italienske språket kommer fra hans kjærlighet til film – og det ble lett å gjennomføre italiensk tale da protagonisten er italiener, men har også vært en språklærer.

Visse visuelle ting er gjort enkle med vilje, forteller han. Det er meningen at det skal stikke litt ut og bli lagt merke til, i tillegg til en del bruk av metaforer. Filmen er også laget med en åtte år gammel iPhone X Max med en slingrebøyle (gimbal) for å gi gode bilder i bevegelse og bedre stabilitet. Grunnen til dette er todelt – hvor det er enkelt å ta med seg utstyret og det bidrar til effektivitet og spontanitet.

Så er det jo litt for å vise at man kan bruke mobilen til noe annet – være kreativ og utfolde sine drømmer, beskriver han.

De store mesterne

En italiensk kunstner, som er venn av hovedrolleinnehaver Losignore, sendte sine gratulasjoner og mente filmen blunket til store skapere som David Lynch og Ingmar Bergman. Selv synes jeg man burde legge til den ungarske regissøren Bèla Tarr til den listen.

Men det er nok Lynch som ser ut til å være den største inspirasjonskilden her, spesielt kanskje TV-serien Twin Peaks som han skapte sammen med Mark Frost i 1989, og som kom ut med en ny sesong i 2017.

Min vurdering

Filmskaper Kenneth Hansebråten snakker om at filmens budskap dreier seg om menneskets dualitet, noe som kommer tydelig frem i filmen. At filmen også er et stykke abstrakt kunst, fremfor en ordinær filmproduksjon, er heller ikke vanskelig å se. Verket føles originalt, selv om det også har noen nikk til store filmskapere gjennom historien. Likevel føles det også som en film en må se flere ganger for å få med seg hele budskapet, all symbolikken etc.

Siden filmen er laget med en mobiltelefon, så blir produksjonskvaliteten selvsagt litt deretter. Men som Hansebråten selv sier, så er det også gjort med vilje for å vise hvor lett det kan være å være kreativ, samt at man ønsket en mer «røffere» og kunstnerisk produksjon i stedet for det mer «glossy» og ordinære. At filmen i tillegg er på italiensk, gjør det kunstneriske inntrykket på sett og vis enda sterkere.

En selger kanskje skinnet før bjørnen er skutt her, men det føles også som at man kunne utbrodert historien noe mer. F.eks hvem er Massimo? Hva har skjedd i hans liv for at han tenker på sin egen dualitet? Når det er sagt, så er denne kun del 1 av 4, så det er selvsagt mulig at nettopp dette vil det fortelles mer om i de kommende delene.

Min foreløpige vurdering er å gi Spiraglio de luce 4 av 6. Dette kan endre seg etter hvert som de resterende tre delene slippes.

 

 

 

Hvor kan man se filmen?

Mer informasjon om filmen finner man på IMDb, ved å klikke her.

Filmen vil mest sannsynlig bli gjort tilgjengelig gratis på YouTube, men det skjer først etter den har hatt visninger på festivaler i løpet av høsten 2026.
Da vil etter alle solemerker del 2 og 3 også være klare til å slippes.