Tilbake til del 3.
Del 4 av 5: Den svarte hesten
When He broke the third seal, I heard the third living creature saying, “Come.” I looked, and behold, a black horse; and he who sat on it had a pair of scales in his hand. And I heard something like a voice in the center of the four living creatures saying, “A quart of wheat for a denarius, and three quarts of barley for a denarius; but do not damage the oil and the wine.
Johannes Åpenbaring 6:5-6 (New American Standard Bible)
Den tredje rytteren som markerer apokalypsen, etter at Guds lam bryter det tredje seglet, er den svarte rytteren. Med sin svarte hest og bevæpnet med en vekt, representerer han Famine – eller Sult (Hungersnød). Hans vekt ble benyttet til å veie brød, mens menneskeheten sultet.
I en en tolkning av den mexikanske fysikeren Ana Marìa Cetto sies det at den svarte rytteren holder rettferdighetens vekter. I en artikkel i Metropolitan Museum Journal (“Der Dritte Apokalyptische Reiter”) fra 1974 skriver hun blant annet om hvordan prisen på hvete er ti ganger så høy (derav Sult), slik at arbeidernes dagslønn (en Denarius – romersk myntenhet som oppsto rundt år 211 f.Kr.), kun dekket korn for en person for en dag, eventuelt kjøpe mindre næringsrik bygg for tre personer, så arbeiderne ville slite med å sørge for nok mat til sine familier.
Av de fire rytterne, så er Sult den eneste som introduseres av en stemme. Johannes hører en stemme som snakker om prisene på hvete og bygg, men også om olje og vin – som uansett var utenfor arbeiderens rekkevidde. Dette kan indikere at den svarte rytteren ønsker å skape sult gjennom å drive prisene opp på korn, men la forekomster av olje og vin være upåvirket. En naturlig forklaring på dette er at hvete og bygg er mer sårbare for magre år eller angrep av skadedyr som f.eks gresshopper, enn oliventrær og vinranker hvis røtter stikker dypere. Uttalelsen kan også bety en større forskjell mellom fattig og rik – symbolisert gjennom en overflod av luksusvarer, mens brød til de fattige ble mer og mer sjeldent.
I følge den engelske presten Edward Bishop Elliott (1793 – 1875), symboliserer den svarte rytteren nød og sorg. Vekten i hans hånd blir ikke brukt til å veie biter av brød, men brukt i forbindelse av kjøp og salg av korn. Denne balansen var vanligvis et symbol på rettferdighet rundt den tiden da apostelen Johannes satt i eksil på øya Patmos. Rytteren er instruert til å ikke røre vin og olje, som mennesket kunne klare seg uten, men påvirke brødet, som er essensielt for menneskets overlevelse.
På samme måte som den røde rytteren, er også den svarte rytteren et symbol i den romerske mytologien. I historien blir han sammenlignet med to romerske keisere som ganske trygt kan kalles tyranner:
Caracalla (188 – 217 e.Kr.) styrte Romerriket fra 198 til 217 e.Kr. med jernhånd. Han levde et liv i umåtelig luksus, mens folket led. For å øke inntektene til riket, beskattet han blant annet korn fra alle provinsene. Han myrdet sin egen bror, Geta, og flere av hans venner. På et av hans korstog i det som er Tyskland nå, massakrerte han en germansk alliert og alle hans krigere.
Maximin, eller Maximinus Thrax (173 – 238 e.Kr.) var keiser fra 235 til 238 e.Kr. Han hadde en tøff oppvekst, blant barbarer i området kalt Thrace – hvor Bulgaria, Hellas og Tyrkia møtes. Maximin hatet adelen og konfiskerte jevnlig deres rikdommer. Han plyndret templer og andre hellige steder, for å ta og smelte ned til mynter. Uopphørlig krigføring og høyere utbetalinger til soldatene medførte høyere skatter for alle samfunnslag, ofte tvunget gjennom i form av å slå hardt og blodig ned på alle eventuelle opprør.
En liten kuriositet til slutt er at blant annet i den romerske mytologien, så er den svarte rytteren sammenlignet med mektige, krigførende keisere. I TV-serien Supernatural, hvor han spilles av James Otis, blir han portrettert som en syk, skrøpelig og gammel mann. Men det er nok noe i ordtaket; du skal ikke dømme boken etter omslaget.
Les siste del i denne serien ved å gå til del 5.
Vær den første til å kommentere