I Alwar-distriktet i Rajasthan ligger fjellkjeden Aravali. Rett ved grensen til tigerreservatet Sariska ligger Bhangarh Fort – regnet som et av de mest hjemsøkte stedene i India. Bhangarh er omgitt av så mye mørke og tragiske hendelser, at indiske myndigheter har lagt ned et forbud om å utforske fortet om natten.
Bhangarh ble bygget rundt 1631 av Man Singh den første som en gave til sin sønn Madho Singh den første. Man Singh var en Navratna i hoffet til keiser Akbar som regjerte fra 1556 til 1605 i keiserdømmet Mughal, som på den tiden omfattet store deler av Sør-Asia i cirka 300 år (1526 – 1857). Keiserdømmet inkluderte blant annet det som nå er Afghanistan, India og Bangladesh. Man Singhs tittel, Navratna, ble gitt til ni ekstraordinære mennesker i keiserens hoff. På Sanskrit betyr Navratna “ni edelsteiner”.
Det er primært to legender som peker seg ut med tanke på hva som går igjen i ruinene av Bhangarh:
Den første legenden forteller at Madho Singh ønsket å bygge på fortet. For å kunne gjøre dette, måtte han få tillatelse fra en asket kalt Balu Nath som bodde ved fortet. En asket er en person som etterlever forsakelse av verdslige eller sanselige gleder ved avholdenhet fra mat, nytelsesmidler, søvn, seksuell aktivitet og lignende. Asketen har som formål å trene viljen eller tanken. Balu Nath ga Madho Singh en tillatelse til å bygge, men Singh måtte garantere at skygge skapt av fortet aldri måtte treffe asketens hus. Singh aksepterte betingelsen, men bygde likevel såpass høyt at han brøt sitt løfte. Nath la en forbannelse på fortet, og er en grunn til at Bhangarh har vært omkranset av mørke og undergang siden.
Den andre legenden forteller at det var prinsesse Ratnavati som er ansvarlig for Bhangarhs undergang. En trollmann, Singhia, som var bevandret i svart magi forelsket seg i den fagre prinsessen. Han fulgte etter henne til det lokale markedet og tilbød henne en “kjærlighetsdrikk” som ville få henne til å besvare hans kjærlighet. Prinsessen ble mistenksom, og avviste drikken. Hun kastet den på en diger stein, som følgelig falt på Singhia og drepte ham. I sitt siste åndedrag kastet Singhia en forbannelse – at ingen sjel skulle kunne leve i fred innenfor Bhangarhs murer. Året etter var prinsesse Ratnavati en av de som ble drept i et angrep på fortet. Det sies at trollmannen fortsatt vandrer hvileløst rundt i Bhangarh på jakt etter prinsessen.
Det er forbudt å utforske fortet etter nattens frembrudd. Hele området blir dekket av en kald tomhet og tungsinn i mørket. Mange av de lokale forteller at åndene vandrer rundt i fortet og underlige lyder, stemmer og skrik kan høres. Det sies også at de som besøker fortet om natten, aldri kommer ut igjen i live. To menn som hadde bestemt seg for å overnatte i fortet ble aldri sett eller funnet igjen. En gutt som ville utforske fortet falt ned i en brønn i midten av fortet. Gutten ble riktignok reddet av sine to kamerater, men på vei til sykehuset kolliderte de og alle tre døde momentant.
Det arrangeres guidede turer til Bhangarh fort, bare pass på å være ute igjen før mørkets frembrudd…
Vær den første til å kommentere