Jeg funderte på en sak i går kveld, mens jeg storkoste meg med Piranha 3DD på Netflix – ja, storkoste meg! Hvor underholdende er ikke slike B-filmer egentlig? Spesielt de, som Piranha 3DD og Sharknado, som vet det godt selv og derfor velger å ta seg selv veldig uhøytidelig. Det er bare western og muligens science fiction som har en større B-filmproduksjon enn skrekk, i skrekk-sjangeren så er jo B-filmer en egen subsjanger – filmer som blir dårlig laget med vilje og får ofte status som kultklassikere. Ofte var B-filmene både skrekk og såkalt exploitation-filmer, som i et forsøk på å oppnå økonomisk suksess, utnyttet trender, nisjer og nær pornografisk innhold. Mange slike filmer har i ettertid fått kultstatus, og det er plutselig trendy å like den og den filmen…mens man for ikke så altfor lenge siden ble ledd av for å være fan av den type filmer. Eksempler på dette kan være Tremors (Marksommer), Tucker & Dale vs Evil, Feast, Bubba Ho-Tep og Troma-klassikeren Return To Nuke’em High.
Svart humor er et viktig punkt i denne type filmer i følge undertegnede. Treffer man bra på cheesy replikker, kreative måter karakterne i filmen vekker en eller annen form for helvete på og ikke minst kreative måter karakterene blir blodig og voldelig tatt av dage, en etter en – så vekker ikke de dårlige effektene, den elendige CGI’en og den ræva redigeringa irritasjon lenger. De blir en del av humoren! Hvis man setter på en B-film og forventer å få se en dyp og seriøs film, så vil man i de aller fleste tilfeller bli skuffa. En B-film serverer som oftest tanketom underholdning i form av blodig gladvold og teite replikker, og i blant så trenger man å koble ut litt – det må i hvert fall jeg.
Det er også enkelte som er et kjent navn nå, som slo seg opp gjennom denne sjangeren. Braindead og Bad Taste ble regissert av Peter Jackson (Lord Of The Rings) og Sam Raimi (Spider-Man) regisserte The Evil Dead. Noen har kanskje fått med seg TV-serien Ash vs Evil Dead, som spiller videre på filmen The Evil Dead? Serien er nå inne i sin andre sesong, og det kommer også en tredje. Grunnen til at jeg nevner sistnevnte er fordi hovedrollen spilles av kongen av B-filmer, «the nicest guy in Hollywood» (det er faktisk ikke tull heller, mannen er nok den skuespilleren i hele Hollywood som setter mest pris på sine fans) – Bruce Campbell. Enhver horrorentusiast med respekt for seg selv, bør ha Bruce høyt opp på lista over favoritter. Her er man også litt inne på den svarte humoren igjen, spesielt Campbells ikoniske rolle som Ashley «Ash» Williams i The Evil Dead og Ash vs Evil Dead – han tar seg selv svært uhøytidelig, og samtidig kan man se at han elsker det han gjør.
Smaken er selvsagt som baken, vi har alle våre meninger om film og slik skal det være, ellers hadde verden vært et temmelig kjedelig sted. Men en ting reagerer jeg på…det kan være greit å lese seg opp på litt film før man leier og/eller kjøper. Det virker som om det er mange som har sett filmer som Sharknado og Piranha, og så blitt skuffa over hvor dårlig den var. Det er helt OK å ikke like filmen, ikke misforstå, men noen ganger må man ta filmen som den er. En B-film vil gi deg tanketom, uhøytidelig og gjerne blodig underholdning. En B-film er laget slik selvsagt med tanke på budsjettet, men også med overlegg – for den sjangeren har faktisk en mye større fanbase enn man skulle tro. Forventer man en blockbuster, så vil man etter alle solemerker bli skuffa. Men man vil i mange tilfeller bli fornøyd og underholdt så lenge man vet hva man går til, og tar filmen som den er – helt enkelt.
Vær den første til å kommentere