Han drepte og skamferte minst fem kvinner, sannsynligvis elleve og kanskje flere. Hans terrorisering av de mest fattige strøkene i London gav ham et navn som skulle bli nærmest mytologisk i historiebøkene. Han har inspirert hobbyetterforskere, politimenn, forfattere, dokumentarskapere med flere i søken etter hans identitet, men vi kjenner ham best som Jack the Ripper.
Advarsel – sterke bilder og beskrivelser… -de andre delene kan du lese her.
Det siste offeret
Det siste kjente offeret til Jack the Ripper var 25 år gamle Mary Jane Kelly – også kjent som Marie Jeanette Kelly, Fair Emma, Ginger, Dark Mary og Black Mary. Kelly bodde i Whitechapel, og arbeidet som prostituert – til forskjell fra de tidligere fire ofrene, så ble hun drept innendørs. Ugjerningen fant sted i det sparsommelige møblerte rommet hun leide ved 13 Miller’s Court. Dette ga Jack tid til å skamfere og lemleste, i følge patologen brukte han omtrent to timer på sitt brutale rituale.
Ikke mye er kjent om fortiden til Mary Jane Kelly. I følge Joseph Barnett, den siste mannen hun var sammen med før hun ble drept, så var hun født i Limerick, Irland rundt 1863, og flyttet til Wales mens hun ennå var et barn. 16 år gammel skal hun ha giftet seg med en gruvearbeider ved navn Davies eller Davis, som to eller tre år senere ble drept i en eksplosjon i en kullgruve. Uten noen form for økonomisk støtte, så flyttet hun inn med sitt søskenbarn i Cardiff. Det finnes dog ingen konkrete bevis på at Kelly faktisk bodde i Wales, men det er sannsynlig at det var her hennes karriere som en prostituert begynte, kanskje introdusert til yrket av sitt søskenbarn. Men hennes walisiske opphold ble kortvarig og preget av sykdom, før hun flyttet til London i 1884.
Hun fortsatte å brødfø seg selv som prostituert, og arbeidet ved et mer luksuriøst bordell i West End. Hun bodde på St. George’s Street i East End, hos en fru Buki, men ble etter kort tid kastet ut på grunn av at hun hadde begynt å drikke ganske tett. Kelly fant etter hvert en nytt husvær hos fru Carthy mellom 1885 og 1886. Det var rundt denne tiden hun traff Joseph Barnett, som også var irsk, men hadde vært i London siden 1858. Han jobbet som sjauer ved havna og som vaktmester for Biilingsgate. De to møttes på Commercial Street og tok en drink sammen, og avtalte å møtes dagen etter også. Etter å ha møtt hverandre to ganger, bestemte de seg for å flytte sammen. De bodde først på George Street, og så på Dorset Street hvor de ble kastet ut for å ikke ha betalt husleie og for mye fyll og bråk. Utgifter og regninger begynte å hope seg opp for paret, og da Barnett mistet jobben måtte Kelly igjen ta opp jobben som prostituert.
I tiden opp mot drapet ble Mary Jane Kelly observert først av sin nabo Mary Ann Cox, i det Mary kom hjem full og i selskap av en rødhåret mann, omtrent 36 år gammel. De to forsvant inn på Marys rom, rundt klokken 11:45 på kvelden. Den arbeidsledige George Hutchinson observerte så Kelly rundt klokken to på natten gående mot Thrawl Street, hvor hun ble kontaktet av en mann med et “jødisk utseende”, rundt 34 eller 35 år gammel. Hutchinsons vitnemål ble bekrefte av en kvinne ved navn Sarah Lewis som også så Kelly sammen med mannen rundt klokken halv tre.
Kellys nabo Elizabeth Prater som hadde blitt vekket av katten sin, samt nevnte Sarah Lewis som bodde i bygningen ved siden av, hørte begge et svakt skrik rundt klokken fire som hørtes ut som;
Murder!
Post-mortem
På morgenen den 9.november 1888, for øvrig på dagen for den årlige feiringen Lord Mayor’s Day, ble eks-soldaten Thomas Bowyer sendt for å samle inn husleien for huseier John McCarthy. Bowyer var McCarthys assistent, og Mary Jane Kelly var seks uker på etterskudd og skyldte 29 shilling (omtrent 118 britiske pund i dagens penger). Etter at Kelly ikke svarte da han banket på døren og døren var låst, ville Bowyer undersøke nærmere. Han dro til side de små gardinene som dekket en knust glassrute ved døren og kikket inn – han fikk da øye på Kellys brutalt skamferte lik liggende på sengen. Det ble antatt at hun hadde vært død mellom tre og ni timer før Bowyer oppdaget henne. Han rapporterte først til McCarthy, som fikk bekreftet situasjonen, og deretter politiet ved Commercial Street Police Station. Bowyer løp til stasjonen og fikk stotret frem:
Another one. Jack the Ripper! Awful.
Politiinspektøren Walter Beck ble med Bowyer tilbake til Miller’s Court og umiddelbart tilkalte patologen George Bagster Phillips. Beck beordret også at ingen skulle komme inn eller forlate området. Han sørget for at nyheten om mordet ble sendt via telegraf til Scotland Yard, og at blodhunder ble hentet inn. De erfarne etterforskerne Thomas Arnold og Edmund Reid fra H-Division i London-politiet i Whitechapel. Fra Scotland Yard hadde Frederick Abberline og Robert Anderson fått saken og ankom åstedet et sted mellom klokken halv tolv og ett på formiddagen.
Nyheten om et nytt Ripper-mord hadde nå begynt å spre seg gjennom East End. Grupper på over 1000 personer hadde samlet seg i hver ende av Dorset Street, hvor flere høylytt ga uttrykk for sin frustrasjon
Thomas Arnold ga klarsignal om å ta seg inn i leiligheten klokken halv to, etter at mulighetene for å spore morderen med blodhundene ikke var hensiktsmessig. Det første de la merke til var at noe hadde brent, som de fant ut var en bylt med kvinneklær. Inspektør Abberline mistenkte at Kellys klær hadde blitt brent av morderen for å ha et lys, da leiligheten ellers var temmelig mørkt og kun opplyst av et enslig lite stearinslys Kelly hadde kjøpt den 7.november.
Etter de hadde gjort seg ferdig med fotograferingen av åstedet, ble liket av Mary Jane Kelly flyttet fra Miller’s Court til likhuset i Shoreditch hvor levningene offisielt ble identifisert av Joseph Barnett, som kjente igjen liket basert på øret og øynene. John McCarthy observerte også levningene ved likhuset og kunne også bekrefte at det var Kelly.
Obduksjonen
Lemlestelsen av liket til Mary Jane Kelly var det mest omfattende av alle mordene til the Ripper, mest sannsynlig fordi han kunne ta seg tid uten å være redd for å bli oppdaget. Obduksjonen av hennes levninger tok omtrent to og en halv time å fullføre.
Legene Thomas Bond og George Bagster Phillips undersøkte kroppen, og Bond anslo at Kellys død inntraff 12 timer før obduksjonen. Phillips anslo også at lemlestelsen av kroppen ville tatt morderen omtrent to timer å utføre. Patologene la merke til at dødsstivheten var i ferd med å spre seg i kroppen i løpet av undersøkelsen deres, som var en indikasjon på at tidspunkt for dødsfallet var mellom klokken to og åtte på morgenen. Videre følger Bonds obduksjonsnotater:
The body was lying naked in the middle of the bed, the shoulders flat but the axis of the body inclined to the left side of the bed. The head was turned on the left cheek. The left arm was close to the body with the forearm flexed at a right angle and lying across the abdomen. The right arm was slightly abducted from the body and rested on the mattress. The elbow was bent, the forearm supine with the fingers clenched. The legs were wide apart, the left thigh at right angles to the trunk and the right forming an obtuse angle with the pubis.
The whole of the surface of the abdomen and thighs was removed and the abdominal cavity emptied of its viscera. The breasts were cut off, the arms mutilated by several jagged wounds and the face hacked beyond recognition of the features. The tissues of the neck were severed all round down to the bone.
The viscera were found in various parts viz: the uterus and kidneys with one breast under the head, the other breast by the right foot, the liver between the feet, the intestines by the right side and the spleen by the left side of the body. The flaps removed from the abdomen and thighs were on a table.
The bed clothing at the right corner was saturated with blood, and on the floor beneath was a pool of blood covering about two feet square. The wall by the right side of the bed and in a line with the neck was marked by blood which had struck it in several places.
The face was gashed in all directions, the nose, cheeks, eyebrows, and ears being partly removed. The lips were blanched and cut by several incisions running obliquely down to the chin. There were also numerous cuts extending irregularly across all the features.
The neck was cut through the skin and other tissues right down to the vertebrae, the fifth and sixth being deeply notched. The skin cuts in the front of the neck showed distinct ecchymosis. The air passage was cut at the lower part of the larynx through the cricoid cartilage.
Both breasts were more or less removed by circular incisions, the muscle down to the ribs being attached to the breasts. The intercostals between the fourth, fifth, and sixth ribs were cut through and the contents of the thorax visible through the openings.
The skin and tissues of the abdomen from the costal arch to the pubes were removed in three large flaps. The right thigh was denuded in front to the bone, the flap of skin, including the external organs of generation, and part of the right buttock. The left thigh was stripped of skin fascia, and muscles as far as the knee.
The left calf showed a long gash through skin and tissues to the deep muscles and reaching from the knee to five inches above the ankle. Both arms and forearms had extensive jagged wounds.
The right thumb showed a small superficial incision about one inch long, with extravasation of blood in the skin, and there were several abrasions on the back of the hand moreover showing the same condition.
On opening the thorax it was found that the right lung was minimally adherent by old firm adhesions. The lower part of the lung was broken and torn away. The left lung was intact. It was adherent at the apex and there were a few adhesions over the side. In the substances of the lung, there were several nodules of consolidation.
The pericardium was open below and the heart absent. In the abdominal cavity, there was some partly digested food of fish and potatoes, and similar food was found in the remains of the stomach attached to the intestines.
George Bagster Phillips mistenkte at Kellys dødsårsak var at strupen var kuttet, og at lemlestelsen hadde skjedd etter hennes død. Thomas Bond uttalte i en rapport at kniven som ble brukt var omtrent 25 millimeter bred og minst 150 millimeter lang., men trodde ikke at gjerningsmannen hadde noen medisinsk bakgrunn eller kunnskap. Bond skrev i rapporten:
In each case the mutilation was inflicted by a person who had no scientific nor anatomical knowledge. In my opinion, he does not even possess the technical knowledge of a butcher or horse slaughterer or a person accustomed to cut up dead animals.
Mary Jane Kelly ble begravet klokken 14:00, mandag den 19.november 1888. Hun ble stedt til hvile i kirkegården St. Patrick’s Roman Catholic Cemetery i Leytonstone i en begravelse ledet av prest Columban.
Det ble ikke funnet noen familiemedlemmer som kunne bivåne bisettelsen og både Joseph Barnett og hennes utleier, John McCarthy, insisterte på at Kellys levninger skulle begraves i følge den katolske tro. De åtte som fulgte hennes kiste av alm og eik fra kirken i Shoreditch til kirkegården var Barnett, en person som representerte McCarthy og seks kvinner som var bekjente av henne – Mary Ann Cox, Elizabeth Prater, Caroline Maxwell, Sarah Lewis, Julia Venturney og Maria Harvey. Utenfor kirken hadde det samlet seg flere tusen mennesker samlet seg utenfor St. Leonard’s Church for å følge begravelsesprosesjonen, og hennes nekrolog lød som følger:
The funeral of the murdered woman Kelly has once more been postponed. Deceased was a Catholic, and the man Barnett, with whom she lived, and her landlord, Mr. M. Carthy, desired to see her remains interred with the ritual of her Church. The funeral will, therefore, take place tomorrow [19 Nov] in the Roman Catholic Cemetery at Leytonstone. The hearse will leave the Shoreditch mortuary at half-past twelve.
The remains of Mary Janet Kelly, who was murdered on 9 Nov in Miller’s-court, Dorset-street, Spitalfields, were brought yesterday morning from Shoreditch mortuary to the cemetery at Leytonstone, where they were interred.
No family member could be found to attend the funeral.
Inskripsjonen på gravmarkøren hennes lyder:
In loving memory of Marie Jeanette Kelly. None but the lonely hearts can know my sadness. Love lives forever.
Vær den første til å kommentere