The Kobe Cannibal

Foto: PublicDomainPictures fra Pixabay

Issei Sagawa, også kjent som Pang eller The Kobe Cannibal, er en japansk morder, kannibal og nekrofil. Han begikk et brutalt mord i Paris, men på grunn av feil i saksbehandlingen mellom franske og japanske myndigheter er han nå en fri mann og har etter hvert fått en bisarr form for kjendisstatus.

På grunn av rettigheter, så var det umulig å finne bilder av Issei Sagawa jeg kunne bruke lovlig.

Et begynnende begjær

Sagawa ble født 26.april 1949 i den japanske byen Kobe til en velstående familie. Hans far, Akira Sagawa, var en forretningsmann som blant annet hadde vært presidenten for Kurita Water Industries – en bedrift som produserte kjemiske løsninger for vannbehandling, mens hans farfar var redaktøren for en av de største avisene i landet – Asahi Shimbun.

Issei ble født prematurt, og var etter sigende så liten at han kunne ligge i farens håndflate. Snarlig etter fødselen fikk han diagnosen enteritis – en betennelse i tynntarmen, men kom etter hvert til hektene igjen etter flere injeksjoner av kalium og kalsium. Hans dårlige helse og introverte personlighet sørget for en stor interesse for litteratur.

Hans første begjær for kannibalisme kom allerede da han var i første klasse ved en skole i Kamakura, etter han fikk se lårmusklene til en mann. Issei Sagawa uttalte også i et intervju med Vice i 2011 at han som ungdom hadde seksuell omgang med hunden sin og fikk etter hvert også et kannibalistisk begjær for kvinner. Sagawa oppnådde senere en mastergrad i engelsk litteratur ved universitetet Kwansei Gakuin i Nishinomiya.

Han søkte ofte etter eventyr som involverte mennesker som ble spist – blant annet var Hans og Grete et av hans favoritteventyr. Han beskyldte også hvordan vestlige kvinner, som f.eks Grace Kelly, ble portrettert. Dette bare økte hans begjær – der hvor de fleste menn ville fantasert om å ha sex med dem, fantaserte Sagawa om å spise dem.

Regissør Alfred Hitchcock (til høyre) med skuespillerne Grace Kelly (i midten) og James Stewart (til venstre) under innspillingen av spenningsfilmen Rear Window (1954). Foto: Paramount Pictures/x-ray delta one. CC BY NC SA 2.0

Da han var 24 år gammel hadde han gått videre med sine studier til universitetet Wako i Tokyo. En kveld fulgte han etter en kvinnelig tysk student og brøt seg inn i leiligheten hennes mens hun sov. Planen var å begå kannibalisme ved å skjære av en bit av setemuskulaturen hennes, og snike avgårde med en liten bit av henne. Men kvinnen våknet, dyttet ham ned på gulvet og ringte politiet. Sagawa ble arrestert og tiltalt for voldtektsforsøk, han avslørte ikke sine virkelige intensjoner til myndighetene. Tiltalen ble til slutt droppet da Sagawas far betalte en ukjent sum i erstatning til kvinnen.

En drepende appetitt

I 1977 var Issei Sagawa 27 år gammel og flyttet til Frankrike for å studere til en doktorgrad i litteratur ved Sorbonne i Paris. Han har senere uttalt at han i løpet av studiene tok med prostituerte kvinner hjem nesten hver kveld og forsøkte å skyte dem. Men av en eller annen grunn klarte han ikke å trekke av pistolen.

Foto: Pexels fra Pixabay

Men noen år senere skulle han gjøre alvor av sitt mørke begjær. Den 11.juni 1981 inviterte den nå 32 år gamle Sagawa den nederlandske medstudenten Renèe Hartevelt til sin leilighet ved 10 Rue Erlanger i dekke av å oversette poesi for et studieprosjekt. Han hadde valgt ut henne for sin helse og skjønnhet, og planla å drepe og spise henne. Issei betraktet seg selv om svak, stygg og liten (144 cm), mens Hartevelt med sine 25 år og 178 cm hadde energi han ønsket å absorbere.

Den første kvelden ble mislykket, ettersom Sagawas våpen kilte seg og ikke ville avfyre skuddet. Men Hartevelt returnerte allerede neste kveld, og denne gangen lyktes han ved å skyte henne i ryggen mens hun satt ved et skrivebord og leste poesi. Han besvimte av sjokk etter å ha skutt henne, men våknet kort tid etter innstilt på å gjennomføre planen. Issei hadde seksuell omgang med liket, men klarte ikke å bite gjennom huden med tennene. Han forlot leiligheten en kort stund for å kjøpe en slakterkniv. Han fortærte Hartevelt gjennom å spise mesteparten av brystene og ansiktet hennes – både rått og tilberedt, men han lagret andre deler i kjøleskapet. Sagawa fotograferte også kroppen hennes ved hver gang han spiste av henne.

Den blodige arrestasjonen

To dager etter mordet hadde Sagawa også fortært store deler av hennes hofteparti, og plasserte det som gjensto av hennes levninger i to kofferter. Han fikk tak i en drosje som kjørte ham til Bois de Boulogne, en park i nærheten av Boulogne-Billancourt, en forstad til Paris. Parken hadde en noe avsidesliggende innsjø, hvor han planla å dumpe levningene. Men før han kom så langt, oppdaget flere forbipasserende at det dryppet blod fra koffertene og kontaktet det franske politiet. Da han ble arrestert og forhørt kom han med en kort innrømmelse.

I killed her to eat her flesh.

Sagawas velstående far sørget for en forsvarsadvokat, og Issei satt fengslet i Frankrike i to år i påvente av en rettsak. Den franske dommeren Jean-Louis Bruguière erklærte ham ikke tilregnelig, frafalt tiltalen og dømte ham til å sitte resten av sitt liv i et psykiatrisk sykehus. Forfatteren Inuhiko Yomota besøkte Sagawa, og hans forklaring av gjerningen ble publisert i Japan gjennom boken In the Fog. Hans publisitet og makabre kjendisstatus bidro mest sannsynlig til at franske myndigheter deporterte ham tilbake til Japan, hvor han umiddelbart ble sendt til sykehuset Matsuzawa i Tokyo. Psykologene der mente han var tilregnelig, og at det var hans seksuelle perversiteter som var hans eneste motivasjon for å drepe.

Løslatelsen av en kjendis

Siden tiltalen hadde blitt frafalt av franske myndigheter, ble rettsdokumentene forseglet og derfor ikke overgitt til japanske myndigheter. Som en konsekvens av dette, så hadde japanerne ingen sak mot Sagawa og hadde ingen grunn til å arrestere ham. Han skrev seg så selv ut fra sykehuset den 12.august 1986, og har levd som en fri mann siden. Hans frihet er kontroversiell, og blir stadig kritisert.

Mellom 1986 og 1997 ble han stadig invitert til å være gjestetaler og kommentator. Han fikk en liten rolle i Hisayasu Satos film Uwakizuma: Chijokuzeme (Unfaithful Wife: Shameful Torture) som en sado-seksuell tilskuer. Sagawa har skrevet flere bøker om sin gjerning, samt boken Shonen A om barnemordene som ble begått i Kobe i 1997. Han har også skrevet restaurantanmeldelser for det japanske magasinet Spa, samt sine egne Manga-historier. I tillegg har han også vært med i flere mykpornofilmer hvor han biter de andre skuespillerne.

Foto: Michael Ocampo, CC BY 2.0, via Wikimedia Commons

I senere tid har Sagawa slitt med å finne publikasjoner som vil ta i mot det han har skrevet, og han har hatt store problemer med å finne arbeid. Han var nære ved å bli ansatt ved en fransk språkskole, fordi den daglige lederen var imponert over at han brukte sitt virkelige navn. Men ansettelsen ble senere trukket, på grunn av store protester fra de ansatte.

I 2005 døde Sagawas foreldre, og han hadde ikke mulighet til å være ved deres side i begravelsen. Men han fikk gjort opp deres dødsbo, og flyttet inn i en såkalt offentlig bolig – hvor staten sørger for at personer med lav inntekt kan finne et sted å bo. Han uttalte i et intervju med Vice i 2011 at å bli tvunget til å arbeide mens man var en kjent morder og kannibal var en forferdelig straff. To år senere ble han innlagt på sykehus for hjerneslag, som permanent skadet nervesystemet hans. Han bor nå alene, 73 år gammel, og krever daglig assistanse som blir gitt av myndighetene og hans yngre bror.

I løpet av sitt liv, så har han aldri angret på hva han har gjort. Det er i følge ham selv en helt naturlig sak, og tenker ofte på å gjøre det igjen. Spesielt om sommeren, hvor kvinner ofte viser litt mer hud. I følge Sagawa er det en fetisj;

– hvis en mann liker en kvinne, så vil han ønske å være nær henne så mye som mulig, kjenne lukten av henne og kysse henne. For meg er det bare en forlengelse av dette. Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke alle føler denne trangen til å spise, å fortære et annet menneske.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*